Da er det avgjort i Tingretten at klubbene ikke får sette fasaner og rapphøns ut i norsk natur. Mest sannsynligvis blir det derfor ikke NM lavland i høst.
Det blir ingen utsetting av fasan og rapphøns. (Illustrasjonsbilde)
Den såkalte lavlandssaken er nå avgjort. NOAH begjærte midlertidig forføyning 11. august 2022 for å stanse utsetting og retten tok begjæringen til følge 12. august 2022. Det siste nå, er at Miljødepartementets tillatelse til å sette ut fugl, gjennom Tingretten er gjort ugyldig. Altså er det blitt et nei.
Retten mener at det finnes andre måter å trene og avprøve fuglehunder enn på fugl, som er satt ut i naturen, og dyrevelferden til fasan og rapphøns, som regnes som fremmede arter, brukes som argument og hovedårsak.
Her følger utdrag av kjennelsen:
Om saken: NOAHs hovedkrav var at departementets vedtak av 10. august 2022 er ugyldig på tre alternative grunnlag 1) departementet ikke har hjemmel for å treffe det vedtaket de har truffet 2) departementet har utvist uriktig rettsanvendelse i sin fortolkning av naturmangfoldloven § 15 3) det er tatt usaklige hensyn i departementets skjønnsutøvelse De saksøktes søknader gjelder utsetting og skal, slik både direktoratet og departementet har vurdert, behandles både etter bestemmelsene i naturmangfoldloven og dyrevelferdsloven. Utsetting av fremmede arter i Norge er hjemlet i naturmangfoldloven § 30 jf. forskrift om fremmede organismer § 10.
Retten viser ved vurderingen av minstekravet om «vesentlige uheldige følger» for naturmangfoldet, særlig til at studier og publikasjoner synes å trekke klart i retning av en svært høy dødelighet fra utsetting til året etter. Videre vises til at oppdrettsfugler ikke har samme fluktrespons, at god mattilgang for rovdyr sannsynligvis medfører økt rovdyrbestand, som igjen vil være negativt for andre naturlige byttedyr. I tillegg kommer at introduksjon av en fremmed art sannsynligvis bidrar til næringskonkurranse og fortrengsel av stedegne arter.
Det står i avgjørelsen: Miljødirektoratet har opplyst i sitt vedtak at man er kjent med utbrudd av fugleinfluensa i fasanoppdrett i Danmark og Storbritannia – slike sykdomsutbrudd kan ifølge direktoratet få svært store konsekvenser for blant annet naturmangfoldet, fjørfeholdere samt egg- og fjørfeindustrien. Retten legger dette til grunn, slik også departementet synes å ha gjort. Samlet sett er det, slik saken er opplyst etter bevisførselen i saken, rettens vurdering at det er en rimelig mulighet for at utsetting av fasaner og rapphøns som omsøkt av de saksøkte, vil medføre vesentlige uheldige følger for det biologiske mangfold etter naturmangfoldloven § 30 tredje ledd og § 10 annet ledd annet punktum. Minstevilkåret for utsetting er dermed ikke oppfylt, og departementets vedtak er dermed utslag av feil rettsanvendelse. Feilen har hatt klar betydning for avgjørelsen, og leder dermed til ugyldighet.
«Snørike vintre, kulde og frossen mark er utfordrende for fasaner og rapphøns som livnærer seg av en blanding av vegetabilsk og animalsk føde. Tilgangen på insekter og andre invertebrater er bortimot fraværende gjennom vinteren og lavtvoksende urter og andre kilder til mat snør ofte ned. I sitt avslag 5. mai 2022 på søknaden fra FKF og oversendelsesbrev 17. juni 2022, viser Miljødirektoratet til flere studier som viser at utsatte fasaner og rapphøns både har dårligere kondisjon, kortere levetid, mindre evne til næringssøk, mindre predatoradferd og en generelt dårligere overlevelse enn viltlevende fugler.
Miljødirektoratet nevner også at det er dokumentert at det ved oppdrett, av spesielt fasaner, er utfordringer med fjærplukking. Dette vil medføre at de utsatte individene er ekstra utsatt for klimatiske utfordringer i naturen. Departementet er enig i denne faktabeskrivelsen, og i at disse dokumenterte effektene ved utsetting av fasaner og rapphøns er dyrevelferdsmessig uheldige.» Retten slutter seg for øvrig til direktoratets vurdering av at: «I vurderingen har vi også lagt avgjørende vekt på de dyrevelferdsmessige problemer som er godt kjent fra ulike studier i inn- og utland. Den høye dødeligheten de første ukene etter slipp er bekymringsfull. Når en i tillegg har større klimatiske utfordringer i Norge enn lenger sør på kontinentet, i form av generelt kaldere vintre, kan dette føre til redusert dyrevelferd. Det er ikke i henhold til gode dyrevelferdsmessige prinsipper å sette ut disse fuglene.»
Videre skrives det: «Har NOAH sannsynliggjort en sikringsgrunn?
NOAH har anført at det foreligger sikringsgrunn etter tvisteloven § 34-1 bokstav a og b. Retten vurderer først om det er sannsynliggjort en sikringsgrunn etter tvisteloven § 34-1 bokstav b. Retten vurderer at naturmangfoldet og de berørte fuglene uten forføyning sannsynligvis vil påføres vesentlig skade eller ulempe i tvistelovens forstand. Retten slutter seg til den vurdering både direktoratet og departementet har gjort i sine vedtak om hensynet til dyrevelferd og naturmangfold taler mot at tillatelse til utsetting gis. Retten viser her til som fremkommer i forvaltningens vedtak, rettens vurdering av naturmangfold og dyrevelferd ovenfor samt til rettens kjennelse av 12. august 2022. Etter bevisførselen legger retten til grunn som sannsynliggjort at mange tusen fasaner og rapphøns vil dø av sult eller kulde, eller bli drept av rovdyr den første tiden etter utsetting. Retten legger til grunn at dette dyrevelferdsmessig innebærer en vesentlig skade eller ulempe i lovens forstand sett opp mot alternativet som er en human avliving. I tillegg vurderer retten at utsetting av fasan og rapphøns vil utgjøre en vesentlig skade eller ulempe for naturmangfoldet. Det er sannsynlig med betydelig negativ påvirkning på naturmangfoldet ved at oppdrettsfugler kan spre sykdom og smitte som ikke finnes i den naturlige faunaen samt at det oppstår en ubalanse ved at fuglene gir mer mat til rovdyr i de aktuelle områdene. Retten er samlet sett kommet til at det er nødvendig med forføyning for å avverge en vesentlig skade eller ulempe jf. tvisteloven § 34-1 første ledd bokstav b.
Retten vurderer at naturmangfoldet og de berørte fuglene uten forføyning sannsynligvis vil påføres vesentlig skade eller ulempe i tvistelovens forstand. Retten slutter seg til den vurdering både direktoratet og departementet har gjort i sine vedtak om hensynet til dyrevelferd og naturmangfold taler mot at tillatelse til utsetting gis.
Retten viser her til som fremkommer i forvaltningens vedtak, rettens vurdering av naturmangfold og dyrevelferd ovenfor samt til rettens kjennelse av 12. august 2022. Etter bevisførselen legger retten til grunn som sannsynliggjort at mange tusen fasaner og rapphøns vil dø av sult eller kulde, eller bli drept av rovdyr den første tiden etter utsetting. Retten legger til grunn at dette dyrevelferdsmessig innebærer en vesentlig skade eller ulempe i lovens forstand sett opp mot alternativet som er en human avliving. I tillegg vurderer retten at utsetting av fasan og rapphøns vil utgjøre en vesentlig skade eller ulempe for naturmangfoldet. Det er sannsynlig med betydelig negativ påvirkning på naturmangfoldet ved at oppdrettsfugler kan spre sykdom og smitte som ikke finnes i den naturlige faunaen samt at det oppstår en ubalanse ved at fuglene gir mer mat til rovdyr i de aktuelle områdene. Retten er samlet sett kommet til at det er nødvendig med forføyning for å avverge en vesentlig skade eller ulempe jf. tvisteloven § 34-1 første ledd bokstav b
Retten legger vekt på at en forføyning har stor betydning for de saksøktes virksomhet, herunder både oppdrett, utleie av terreng, trening og avprøving av fuglehunder, avl av fuglehunder og gjennomføring av Norgesmesterskap. Det samme gjelder at en forføyning i realiteten trolig innebærer at fugl ikke kan settes ut i 2022, idet det ikke er tid til å benytte rettsmidler. Partene er uenig om hvorvidt det er mulig å trene og prøve fuglehunder på tilfredsstillende måte uten utsetting av fasan og rapphøns. Forholdet er lite belyst i saken utover parts- og vitneforklaringene for retten, herunder det som er uttrykt om dette i de aktuelle vedtakene. Retten viser imidlertid til at både direktoratet og departementet legger til grunn at slik alternativ trening er mulig, og retten legger liten vekt på dette momentet i interesseavveiningen. Retten legger i interesseavveiningen betydelig vekt på det som er uttrykt ovenfor om de konsekvenser utsetting av fugl har for dyrevelferden til de aktuelle fuglene og naturmangfoldet.
Retten legger også betydelig vekt på at de saksøkte fikk klare signaler i 2021 om at utsetting av fasan og rapphøns ikke kunne påregnes i 2022, og at slik innretting måtte skje på eget ansvar. Disse signalene har blitt opprettholdt av direktoratet i brev av 28. februar 2022 og frem til departementets omgjøringsvedtak 10. august 2022. Fra direktoratets brev gjengis følgende: «For å hindre at vi kommer i samme uheldige situasjonen som i 2021, hvor flere tusen fugler sto i fare for å bli avlivet, informerer vi nå om at det ikke foreligger ny kunnskap som tilsier at Miljødirektoratet vil komme til et annet resultat i 2022 enn i 2021. Søkere om utsetting må derfor ikke innrette seg på at det blir gitt tillatelse til utsetting av fasaner og rapphøns for fuglehundtrening i 2022.»
Retten er i det vesentlige enig i det som er uttrykt i departementets vedtak om at utsetting av fugl til hundetreningsformål ikke står særlig sterkt (dog slik at departementet tillegger den lange tradisjonen med slik utsetting avgjørende vekt), og at hensynet til forutberegnelighet er lite relevant i 2022. Disse hensynene har derfor etter rettens syn liten vekt i interesseavveiningen.
