Østfold Fuglehundklubb har fått statlig støtte til biotopfremmende tiltak for bakkerugende fugler, som fasan og rapphøns.

Uavhengig av om vi får tillatelse til å sette ut fugl eller ikke, anlegger vi viltåkere, sier leder Pål Walter Pettersen i Østfold Fuglehundklubb. 

To mil med viltstriper og viltåkere er hva Østfold Fuglehundklubb har skapt i samarbeid med bønder i Østfold. Hensikten er å øke overlevelsen for bakkerugende fugler ved å unngå at egg og kyllinger tas av landbruksmaskiner på jordene, hvor de hekker.

  • Vi er blitt flere enn 420 medlemmer i klubben, og viltåkrene er laget gjennom en imponerende dugnadsinnsats. At vi har fått støtte til å bedre biotopen for fasaner, rapphøns og andre bakkehekkende fugler, er oppløftende. Det viser at det nytter å stå på. Gjennom tiltakene bidrar vi også til naturmangfold, sier leder Pål Walter Pettersen i ØFK.

Tidligere i år varslet Miljødirektoratet at det sannsynligvis ikke vil bli gitt tillatelser til å sette ut fasan og rapphøns i norsk natur i år, og dette forholder ØFK seg til, men de håper og tror likevel at de i likhet med svenske og danske aktører får fortsette å sette ut.

  • Det er synd hvis vi som det eneste landet i Europa ikke får tillatelse, sier Pettersen.

I vår har ØFK taksert terreng og funnet både rapphøns og fasan i de aktuelle områdene de samarbeider med bønder om å ha viltåkre i, og det er per nå eksisterende fugler de har håp om å bidra til at reproduserer seg.

  • I fjor ble det praktisk talt ikke satt ut fugl, så dette er individer som har overlevd fra tidligere år også. Ut fra hva vi kan se, er overlevelsen høyere enn hva ryper har, sier Pettersen.

Når det gjelder lavlandsprøver for fuglehunder, ser han at fremtiden er høyst usikker.

  • Men vi er arrangør av NM lavland i år, og tar i utgangspunktet sikte på at vi skal gjennomføre. Om lavlandsaktiviteten skal kunne fortsette, må vi endre oss. Vi må ha større fokus på å legge til rette for at de fuglene vi har satt og forhåpentligvis får sette ut, trives og overlever, sier han. Får de ikke sette ut fugl, blir NM trolig avlyst.

ØFK har allerede startet arbeidet med grunneierne. De sier at det har vært en fantastisk respons fra de de har vært i kontakt med.

  • Vi er i gang med å så flere mål med viltåkere og over 20 km med viltstriper er på vei i jorden i disse dager. Dette vil naturligvis gagne mange arter av bakkehekkende fugler. I tillegg vil dette bidra stort for insekter. Det er slik vi må jobbe sammen med grunneierne fremover.  Ekstra morsomt er det at klubben vår har mottatt 20 000,- fra statsforvalteren til biotopfremmende tiltak for bakkehekkende fugl, poengterer lederen i klubben.

Tildelingen av midler er altså fra statsforvalteren i Oslo og Viken. Tilskuddet er gitt med hjemmel i forskrift om tilskudd til viltformål fastsatt av Landbruks- og matdepartementet 19. desember 2018.

Statsforvalteren i Oslo og Viken er tildelt kr 700 000 til fordeling på søknadene om tilskudd til vilttiltak i 2022. Vi har mottatt i alt 41 søknader med et samlet søknadsbeløp på 2,2 millioner kroner. Med et søknadstilfang som overgår budsjettrammen var det nødvendig å foreta en prioritering av søknadene.

Størrelsen på tilskuddet er fastsatt etter en vurdering av søknaden og det samlede søknadsbeløp. Søknader om tiltak som fremmer kunnskap om sårbare arter eller arter med særlige forvaltningsrelaterte utfordringer, og som bidrar til å nå nasjonale mål om stans i tap av biologisk mangfold, er prioritert. Søknader knyttet til arter med kjent eller antatt forekomst i fylket, og som har regional eller lokal forankring eller tilknytning, er prioritert.

I dokumentet fra statsforvalteren (klima- og miljøvernavdelingen) står det: Tilskuddsordningen er lagt opp for å fremme formålet i naturmangfoldloven. I henhold til naturmangfoldloven § 7 skal «prinsippene i §§ 8 til 12 legges til grunn som retningslinjer ved utøving av offentlig myndighet, herunder når et forvaltningsorgan tildeler tilskudd. Kunnskapsgrunnlaget om den type virksomhet som prosjektet omfatter viser at tiltaket bidrar positivt til å ivareta naturmangfoldet og de miljømessige prinsippene i naturmangfoldloven er derfor ikke nærmere vurdert.

Når det gjelder Østfold Fuglehundklubb, får de stadig nye innmeldinger. Klubben har som mål å være en klubb for alle og for hele gruppe 7 og har mange aktiviteter og prøver hele tiden å fornye seg, sier et samlet styre.

  • Et eksempel er rugdeprøven vi arrangerte i vår. I år var første gang vi arrangerte en slik prøve, sier Pettersen, og legger til:
  • Vi har en stor bestand av rugder i vårt distrikt. Fordi det ikke finnes alternativer til høyfjellsprøver på våren, tenkte vi at dette burde være et supert tilbud til de som av ulike grunner ikke klarer eller ønsker å gå på vinterfjellet. Den første prøven ble en suksess. Så godt som alle hundene som stilte hadde sjanse på fugl. Vi fikk også delt ut en rekke premier, hvorav fire av disse var 1AK.

Oppropet på ØFKs rugdeprøve, som ble svært vellykket.

De ønsket å starte forsiktig med en liten prøve, men har tro på dette kan bli et stort arrangement om noen år, om de ønsker det.

  • Det er dårlig økonomi for en klubb å arrangere skogsfuglprøve, så vi gikk med tap, men dette var kalkulert og vi tåler det, poengterer ØFK-styret. De har også et samarbeid med Kalnes jordbruksskole om fuglehunder og bruk av fuglehunder, pluss biotopfremmende tiltak og observasjoner av fugl i terrenget som hører til skolen. Slik blir det klubben driver med en del av det store bildet som studentene jobber med, og det er til nytte og glede for begge parter.

Når de gjelder søknader om å sette ut fasan og rapphøns, råder det fortsatt uvisshet, men Miljødirektoratet har som sagt tidligere i vinter varslet at de ikke vil gi tillatelser i år.