Styret i Norsk Gordonsetter Klub har opprettet en prosjektgruppe som skal jobbe med å fremskaffe penger til ny forskning på kloløsning.

Kloløsning er en sykdom som rammer flere raser, men har dukket opp hyppigst hos gordon settere. (Illustrasjonsbilde)

NGK tar ansvar for rasens helse for å finne ut mer om sykdommen kloløsning, og Bjørnar Boneng, som sitter i prosjektgruppen, sier følgende:

Bakgrunn

Kloløsning har gjennom en årrekke vært en kjent sykdom for flere hunderaser, dessverre også hos gordon setteren. De første kjente tilfellene ble bekjentgjort tidlig på 1980-tallet, men sannsynligheten er svært stor for at dette har startet på et langt tidligere tidspunkt.

Sykdommen ble i 1992 gitt navnet «symmetrisk lupoid onychodystrofi» som har gitt forkortelsen vi kjenner i dag som SLO.

I 2005 ble det initiert et arbeid som for de fleste er kjent som «Kloløsningsprosjektet», hvor det primært var Norsk Gordonsetter Klub og Norsk Engelsksetter Klubb som deltok som støttepilarer for NMBU – Norges Miljø- og Biovitenskapelig Universitet. Det ble bevilget betydelige beløp fra de nevnte raseklubber, i tillegg store beløp fra blant annet statlige organisasjoner som Norsk Forskningsråd. Masse arbeid ble lagt ned i prosjektet og påstandene som i dag verserer om at arbeidet ikke har hatt noen utvikling, er i beste fall uriktige.

Prosjektet hadde derimot god progresjon, og i 2015 avla Martine Ziener (da også medlem av NGKs avlsråd) en doktoravhandling som omhandlet sykdommen. Det ble i denne avhandlingen redegjort for at genene som styrer evt. utvikling av SLO er lokalisert på kromosom 12. Det samme kromosomet er også lokasjon for en rekke andre gener som koder for ulike egenskaper. Det er også slått fast at SLO er arvbart og opptrer som en immunrelatert sykdom.

Status i dag

Den generelle helsesituasjonen blant individer innenfor rasen gordonsetter er veldig god, og de aller fleste hundene lever et langt og godt liv hos sine eiere. I 2012 ble det gjennomført en helseundersøkelse som viste at gordonsetteren er en frisk rase med et godt bevegelsesapparat, og at svært få hunder har kroniske smerter. Det er likevel noen få mørke skyer i horisonten som kalles kloløsning.

Kloløsning eller symetrisk lupoid onychodystrofi (SLO) er en sykdom der en eller flere klør løsner. Sykdommen er smertefull mens den pågår, og hundene kan få tilbakefall.

Selv om hundene ikke får nye utbrudd, kan de oppleve smerter, særlig ved løping i terrenget. Den samme helseundersøkelsen viste at 1 av 5 av de hundene som opplevde kloløsning fikk ett eller flere tilbakefall. En stor andel av hundene fikk også misdannete klør i etterkant av sykdomsforløpet. Helseundersøkelsen viste også at det trolig er en sammenheng mellom kloløsning og tyroksinmangel og at sannsynligheten for å få tyroksinmangel er to til syv ganger større dersom hunden også har kloløsning.

Når sant skal sies ble arbeidet redusert grunnet mangel på finansielle ressurser, og vi kom ikke så langt som vi skulle ønske. Men arbeidet førte derimot til flere gode synergier, spesielt i form av hvordan behandlingsformen ble gjennomført. Mange hunder lever i dag et tilnærmet normalt liv, til tross for at de har blitt rammet av sykdommen.

Vi kan vel si at når det gjelder avlsarbeid og risikoreduksjon er vi et godt stykke fra det resultatet som er ønskelig og som på sikt kan gi oss definisjonen på hvordan vi kan fjerne forekomsten av SLO. Her er vi nok helt avhengig av en gentest, som kan avdekke om det enkelte individ bærer med seg sykdommen eller ei.

Arbeidsgruppen kan på det nåværende tidspunkt ikke garantere at vi noen gang vil komme dit, men med nok midler og med riktige ressurser i en tid hvor utviklingen går fortere en sekundviseren på klokka, er det i alle fall grunn til å håpe.

Arbeidsgruppe kloløsning (ASLO)

Selv om sykdommen har vært kjent i en god del år, opplever klubben nå at det er et økt fokus på dette og mener derfor at tiden er moden for å forsøke å få blåst liv i forskningsprosjektet. Styret i Norsk Gordonsetter Klub vedtok derfor i oktober 2021 å opprette en prosjektgruppe som skal jobbe med å fremskaffe finansielle midler slik at forskningen på kloløsning kan starte opp igjen.

Prosjektgruppa består på nåværende tidspunkt av følgende medlemmer: Geir Morten Søgård, Bjørnar Boneng, Arild Dahl og Pål Anders Wang

Kontaktinfo til gruppa er følgende epostadresse: aslo@gordonsetter.no

Er det nødvendig å re-starte prosjektet?

Etter mange år med sannsynlighetsteorier, lister over rammede kloløsningstilfeller og masse konspirasjonsteorier om hvor dette kommer fra og hvordan dette nedarves, samt utallige gode og mindre gode forslag til risikoreduksjon, kan vi i alle fall være enige om en ting:

Vi kommer ikke til å bli kvitt problemet uten å finne årsaken til sykdomsutbrudd, og hvordan det nedarves. Altså er det ingen annen løsning enn å utvikle en form for test.

Mange har lagt ned utallige timer med detektivarbeid, og det skal sies at det er sporet opp mange kjente og ukjente individer som også kan se ut til å ha bidratt til å «vedlikeholde» forekomsten av SLO. Dette til tross finnes det masse hull og mørketall, noe som gjør et slikt sporingsarbeid helt umulig å komplettere.

Flere og flere har innsett at noe må gjøres, og det har etter hvert utviklet seg til et massivt krav fra våre medlemmer.

Veien videre

Flere møter og samtaler gjennom de senere årene med NMBUs forsker-representant Frode Lingaas, har gitt oss troen på at vi på ingen måte er ved veis ende med forskningen på denne sykdommen. Allikevel er det ikke slik at forskningen kan gi oss noen garanti for at vi ender opp i mål med en ønsket genetisk test.

Prosjektet som startet i 2005 har heller aldri ligget på is, men med svært få midler og med lite tilgjengelige ressurser, har det blitt viet lite oppmerksomhet de senere årene. Det er derimot gjort vesentlig arbeid med å samle inn blodprøver i flere etapper, uten at disse nødvendigvis har blitt viet nok oppmerksomhet.

Vi ser ingen grunn til at vi skal måtte fortsette prosjektet i småskala, slik det har vært tilfelle de siste årene. Det vil ikke gi oss noe svar.

Derfor har vi opprettet en prosjektgruppe «Arbeidsgruppen SLO» (ASLO), nettopp for at vi nå må samles om å gi denne sykdommen et skikkelig nådestøt.

Primært skal arbeidet i denne gruppen bestå av å skaffe tilveie økonomiske midler for å gi NMBU muligheten til å vie dette arbeidet full oppmerksomhet med minst ett fullt årsverk i 3-5 år. For å realisere dette, snakker vi om å skaffe tilveie finansiering i området 3-5 millioner NOK.

Vi snakker her om betydelige beløp, men vi har stor tro på at dette er mulig. Men da må vi stå sammen og bestemme oss for at dette er prosjektet over alle prosjekter.

Vi er mange, og vi har forskjellige ambisjoner på vegne av våre individer. Vi kan være uenige om hvordan de skal se ut, hva som er en god jakthund. Hvor fort skal de løpe, hvor tett skal de reviere, osv. osv. Men det er en sak vi alle kan enes om. Ingenting av de overstående kvalitetene gir mening, dersom hundene blir syke!

NGKs oppfordring er som følger:

La oss nå stå sammen om å løse denne utfordringen. Det er ikke lengre tid til å peke på hverandre og fordele skyld.  Vi må alle dra i samme retning og yte vår skjerv. For å si det brutalt så handler det i første omgang om å skaffe tilveie penger. Når pengene er på plass, kan vi sette forskerne på jobben og forhåpentlig finne det vi leter etter.

Lykke til alle sammen.