Forskere har funnet en mulig årsak til at mange hunder døde i 2019 av en ukjent hundesykdom.
Det er nå to år siden vi i Norge opplevde at hunder døde av en ukjent sykdom. (Illustrasjonsbilde: Thomas Bull Enger)
Det er Nordstrands Blad, som bringer nyheten om at forskere ved Universitetet i Oslo har analysert hundeavføringsprøver og funnet svar, og det er forsker Pål Trosvik nettopp fra Nordstrand som uttaler seg.
Flere forskere ved Universitetet i Oslo har vært med på å finne ut av hvilke bakterier som har vært i tarmen til hundene som ble alvorlig syke og døde i 2019, sammen med forskere fra Veterinærhøyskolen ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU), og Veterinærinstituttet.
De mener at det er snakk om to typer bakterier, i en farlig kombinasjon med hverandre.
Den ene bakterien heter Providencia alcalifaciens.
– Det er en bakterie du vanligvis ikke finner i tarmene til hunder eller mennesker, sier han til Nordstrands Blad.
Den andre bakterien de fant var Clostridium perfringens. Trosvik forklarer at denne bakterien er vanlig å finne i tarmene til både hunder og mennesker, men den kan under visse betingelser fremkalle sykdom. I hundens tarm bor det normalt flere hundre arter av bakterier.
Selv om miljøet i tarmen i all hovedsak er anaerobt kan noen av disse artene bruke oksygen til å produsere energi. Normalt vil disse forekomme i et relativt beskjedent antall, men i de syke hundene fantes denne typen bakterier i større mengder. Dette er et typisk sykdomstegn, ifølge Trosvik.
– Denne typen endring av sammensetningen av bakteriesamfunnet i tarmen kalles i litteraturen for dysbiose, sier han.
Symptomene til hundene som ble alvorlig syke og/eller døde i 2019, var blodig eller sprutende diaré, oppkast og raskt svekket allmenntilstand. Å finne ut av mulige årsaker til sykdommen, har vært tidkrevende.
– Under epidemien tok veterinærer ved NMBU avføringsprøver fra hunder som var til behandling på klinikken. Vi analyserte DNA i disse prøvene for å finne ut av bakterieinnholdet. Vi hadde også et antall prøver som ble samlet inn i tiden før epidemien. I disse prøvene fant vi ikke spor av Providencia-bakterier, men i 2019, mens epidemien pågikk, fant vi haugevis av disse bakteriene, sier Trosvik til Nordstrands Blad. Han tok en prøve fra egen hund sommeren 2018, og da fant de ingenting. Sommeren 2019 hadde han denne bakterien, men ble ikke syk.
Det går nemlig an å ha Providencia uten å bli syk. Det de nå har funnet ut av er at bakterien trolig er farlig i kombinasjon med andre.
Kristin Herstad fra Mortensrud er tidligere veterinær på Høgskolen i Ås, og forteller også til Nordstrand Blad at hundene som får denne sykdommen ofte lider av stort væsketap. Behandlingen da blir intravenøs væsketerapi for å bedre væskebalansen.
Rutinemessig anbefales ikke behandling med antibiotika. Antibiotika kan gis dersom hundene har tegn på blodforgiftning, eller det er stor risiko for å utvikle dette. Frykten ved unødig bruk er antibiotika resistens.
