Alle som har søkt Miljødirektoratet om å få sette fasan og rapphøns ut i norsk natur, har fått avslag. Begrunnelse: Risikoen for unødige dyrelidelser.
Det er ikke lenger lov å ha rapphøns og fasan for utsetting i norsk natur. (Foto: arkiv)
I mer enn 100 år har det vært satt ut fasaner og rapphøns i norsk natur, med det mål for øyet å arrangere lavlandsprøver for stående fuglehunder i Norge. Nå er det slutt. I går fikk flere avslag på sin søknad om å sette fugl ut, og det går tydelig frem at aktiviteten ikke har en fremtid her til lands.
«Risikoen for unødige dyrelidelser veier tyngre enn nytten ved den omsøkte hundetreningen», slår Miljødirektoratet fast.
I avslaget, går direktoratet tilbake i tid og forklarer historikken:
«Før ikrafttredelse av forskrift om fremmede organismer den 1. januar 2016, var utsetting av fasan tillatt der arten fantes med viltlevende bestander. Dette fremgikk av forskrift 15. februar 1999 nr. 357 om hold av vilt i fangenskap, oppdrett av vilt i innhegnet område, og om jakt på oppdrettet utsatt vilt. Fasan kunne oppdrettes uten særskilt tillatelse fra viltmyndighetene. Av forskriften § 5- 3 fulgte at lovlig oppdrettede fugler skulle være satt ut i sitt naturlige miljø seinest 20. juli, og at eventuell foring etter utsetting skulle foregå på en slik måte at viltet i størst mulig grad utviklet naturlig næringssøk. Jakten skulle foregå etisk forsvarlig og i samsvar med viltlovens bestemmelser om jaktutøvelse.
Ved ikrafttredelse av forskrift om fremmede organismer den 1. januar 2016 kom krav om tillatelse fra Miljødirektoratet ved utsetting av fasan og rapphøne. Ingen av artene finnes i naturlig viltlevende bestander i Norge, kun sporadisk forekommende, og Miljødirektoratet legger til grunn at dette er utsatte individ eller avkom av disse, og ikke naturlige forekomster av artene. Miljødirektoratets vurdering bygger på Artsdatabankens omtale av artene.
Ved forskrift av 1. april 2020 nr. 565 om skadefelling, dødt vilt og bruk av vilt i oppdrett, forskning og dyrepark (viltforskriften) ble det innført søknadsplikt for oppdrett av fasan og rapphøne. En overgangsordning i forskriften § 8-5 satte frist til 1. januar 2021 for å søke om fornyet tillatelse for oppdrett som allerede var i drift. Det er etter 1. januar 2021 ikke gitt noen tillatelser til oppdrett av fasan og rapphøns for fuglehundtrening.
Etter at forskrift om fremmede organismer trådte i kraft i 2016 ga Miljødirektoratet tillatelser til utsetting av fasan. Det ble påpekt at det var kunnskapsmangel, særlig knyttet til påvirkningen av naturmangfoldet, inkludert dyrevelferden til de utsatte fuglene. I vurderingene har Miljødirektoratet frem til nå særlig vurdert hvilken risiko utsettingene har hatt for annet naturmangfold enn de fuglene som settes ut.
Dyrevelferdshensyn til fuglene som settes ut har vært forsøkt ivaretatt gjennom vilkår i tillatelsene, og gjennom retningslinjer for utsetting. I Sivilombudsmannens sak 2019/4547 ble det vurdert om dyrevelferd for fuglene som settes ut er et relevant hensyn når Miljødirektoratet avgjør søknader om utsetting av fremmede organismer. Departementet hadde i en klagesak fra 2018 opphevet vilkår i tillatelser til utsetting, fordi de var i tvil om formålet med forskrift om fremmede organismer kan strekkes til å omfatte dyrevelferden til organismer som settes ut.
Sivilombudsmannen uttaler i avgjørelsen at Miljødirektoratet kan sette vilkår for å ivareta dyrevelferd. Ombudsmannen skriver at direktoratet – «…. ved innvilgelse av en søknad om utsetting av fasan og rapphøns – har adgang til å stille vilkår innenfor rammene av vilkårslæren. Dette innebærer at vilkårene ikke må være i strid med andre lovbestemmelser, at de må ha saklig sammenheng med tillatelsen, og at de ikke må være uforholdsmessig tyngende». Sivilombudsmannen 4 skriver videre at «… at dyrevelferden ivaretas i dyrevelferdslovgivningen innebærer etter ombudsmannens syn ingen automatisk begrensning av hensynets relevans etter naturmangfoldloven og forskrifter gitt i medhold av naturmangfoldloven.»
Det fremstår nå klart at dyrevelferden for de utsatte fuglene er et relevant hensyn ved vurderingen av om utsetting skal tillates. Etter sivilombudsmannens avgjørelse har Miljødirektoratet gått videre i å innhente og vurdere tilgjengelig kunnskap som belyser hvordan disse utsettingene påvirker naturmangfoldet, og gjort en helhetsvurdering basert på best tilgjengelig kunnskap.»
Selv om jakttradisjoner og utsetting av fugl har lange tradisjoner i Norge, er altså konklusjonen: Tydeligere krav til dyrevelferd, og større bevissthet om hvilken trussel fremmede arter utgjør for naturmangfoldet, gjør at også praksis ved utsetting av hønsefugler for jakt og jakthundetrening må vurderes og tilpasses oppdatert kunnskap.
Miljødirektoratet sier også: «Et sentralt argument for treningen på utsatt fugl har vært at man ved å trene opp gode jakthunder kan redusere dyrelidelser ved senere ettersøk av påskutt vilt. Direktoratet mener likevel at det ikke kan anses som en viktig samfunnsinteresse å redusere dyrelidelser under jakt, når kostnaden er å påføre en annen art unødige belastninger, skade og lidelser. Både omfanget av påførte, og omfanget av forhindrede dyrelidelser, er ukjent.»
I Sverige og Danmark fortsetter de å sette ut fugl, der har de lange tradisjoner for jakt og jaktprøver på lavland.
