Når Norges tøffeste mann skal ha det fint, drar han helst på fuglejakt med vorstehhunden Buster (4).

Isak og jaktkompisen Buster på jakt i fjor. (Foto: Privat)

Kanskje så du han i NRK-programmet «Norges tøffeste» i helgen. 29-årige Isak Dreyer fra Bodø danket ut de andre finalistene. Han sier at lange og krevende jaktturer i vanskelig terreng gjennom mange år, helt sikkert har bidratt til den fysiske styrken og formen, som brakte han til topps.

  • Jeg har vokst opp med fuglehund, begge foreldrene mine driver med fuglejakt og vi har hatt både gordonsetter, engelsk setter og vorstehhund. De siste fire årene har jeg hatt strihåret vorsteher Buster, som jeg kjøpte i Sverige, forteller Isak til Fuglehunden.

Før om årene jaktet han veldig mye og jakten betød «alt».

  • Jakt var praktisk talt det eneste jeg ville bruke fritiden på, og tok aldri sommerferie for å kunne ta ekstra lang jaktferie på høsten. Da hadde jeg 60 døgn med jakt i Sverige før jul.

Når det gjelder dressur, tenker han at individene er forskjellige, og han legger ikke veldig mye tid og energi i denne delen av hundeholdet. Han tenker at hunden skal utvikle seg naturlig. Buster er blitt lydig på sitt, men det er ikke fordi de har terpet.

  • Han tar stand og henter fuglen når den detter. Jeg liker å gå forbi han i stand for å få bedre kontroll under felling, men hvis han står på en topp på skogsjakt, ber jeg han reise på avstand. Målet er å få best mulig skuddsjanse i alle situasjoner, sier han.

Og det er en den typiske fuglehundeier vi snakker med: Målet med å ha fuglehund er selve jakten. Jaktprøver er han ikke opptatt av fordi han ikke ser poenget med at et fuglearbeid skal skje i en bestemt rekkefølge, og fordi han mener at rasene er for forskjellige til at de kan dømmes på samme måte.

  • Jeg liker bedre det svenske systemet, der vorstehhunder deltar på andre prøver enn settere. I Norge skal alle hundene avsøke terrengene som settere, i store slag og i høyt tempo. Det er unaturlig for en vorstehhund å gå slik, mener han.

Isak liker også bedre at de i Sverige ikke tillater bruk av potesokker og beskyttelsesdekken. Tanken er at hundens kropp og pels skal tåle å gå i fjellet naturlig, bare hvis de gjør det, tenker de at de er avlet riktig.

  • Jeg startet på en jaktprøve i Norge med Buster da han var ett år, men han og jeg hadde bare gått alene, og han forstod ikke helt hvorfor den andre hunden løp omkring rundt han. Han fikk mange slipp, men jeg visste at vi måtte trene mye mer ro i oppflukt om han skulle klare å bli premiert, og det er jeg ikke innstilt på fordi jakten fungerer med han uten alt det, sier han ærlig.  Han ler og sier at det var jaktkameraten, som fikk han til å delta på prøve, det var et veddemål. I fremtiden er det fortsatt fuglejakten som skal stå i fokus.