Det er blitt stilt spørsmål rundt Fuglehundens/redaktørens bruk av ordet «forvillet» i lederen/reportasjen om NM lavland i høst. Vi har spurt fagfolk.

Fasan, som har levd i det fri og finner mat og skydd selv, kan kalles forvillet. 

Hva skal til for at vi skal kunne si at en utsatt fasan eller rapphøne er forvillet?

Bakgrunnen: I oppsummeringen av NM lavland skrev redaktøren i lederen at fuglen var såkalt forvillet. Fakta da var at fuglen var satt ut i perioden juni-august, senest 31. august. NM lavland var 8-11.oktober, altså seks uker senere.

I søknadene Miljødirektoratet har behandlet om utsetting av fasan og rapphøns i norsk natur, blir ordet forvillet brukt, og man sier da at fuglen skal akklimatiseres/forvilles før den blir trent på eller stresses av mennesker og hunder. Hva ligger i ordet forvillet?

Forsker Oddgeir Andersen i Norsk Institutt for naturforskning (NINA) sier dette:

«Et forvillet dyr er et dyr som er oppdrettet i fangenskap, men som er satt ut i naturen i den hensikt at det skal klare seg selv uten noen form for menneskelig hjelp (f.eks tilleggsforing). Dyret kan først sies å være forvillet når det finner mat selv og responderer på en naturlig måte på farer. Denne anti-predator adferden oppnås enten gjennom trening på anti-predator adferd ved å lære av andre/voksne individer og kopiere denne adferden når en fare dukker opp mens den er i fangenskap, eller gjennom egen erfaring ute i naturen. En naturlig anti-predator adferd er enten å flykte unna på bakken, skjule seg (trykke) eller ta til vingene.»

Miljødirektoratet (MD) har satt en 20 dagers frist etter utsetting før fugl kan trenes på. De regner da med at fuglen er i stand til å finne skydd og den maten den trenger for å overleve, pluss at den da mest sannsynlig vil klare å komme seg unna farer på cirka samme måte som vill fugl gjør.

Oddgeir Andersen mener at de første dagene må kalles en «akklimatiseringsfase».

  • Jeg mener at det i enkelte tilfeller kan gå lenger tid enn 20 dager før vi kan si at en fugl er 100% forvillet, men i de fleste tilfellene tror jeg at en oppdrettet fugl som har klart seg/overlevd i naturlige omgivelser en 14 dagers tid etter utsetting, er mer enn nok «forvillet». Denne 14-dagers tanken er basert på studier av overlevelse av rapphøns som er oppdrettet og satt ut i land i Europa.  Der finner man at dødeligheten er ekstrem høy de første ukene, men denne kan reduseres dersom de enten blir «akklimatisert» en ukes tid før de slippes helt fri eller blir opplært av voksen fugl til matsøk og å reagere på farer, sier han.

Det finnes altså ingen spesifikk definisjon på ordet forvillet i denne sammenhengen, og når alt kommer til alt vil den juridiske forståelsen være den som gjelder. Den som kritiserte Fuglehunden for å bruke ordet, mener at fuglen må overvintre før vi kan si at den er forvillet, men dette kravet har vi ikke klart å finne noen dokumentasjon på.

For øvrig støttes Oddgeir Andersens definisjon av Nils Kristian Grønvik i juridisk seksjon i Miljødirektoratet. Han sier at forvillet ikke er et juridisk definert ord, men i den sammenhengen det er brukt, tenker de at det er riktig. Dette støttes også av en viltkonsulent i Norges Jeger- og Fiskerforening. (NJFF)

Og et annet eksempel, det samme gjelder i planteverdenen: I leksikon: som adjektiv i perfektum partisipp, om vekster som har vært dyrket, men som vokser videre i fri natur uten tilsyn – for eksempel forvillede blomster.