Flere private aktører har nå fått tillatelse til å sette ut fasaner og rapphøns i norsk natur.
Også private aktører får sette ut fugl i norsk natur. (Illustrasjonsbilde: Thomas Bull Enger)
Miljødirektoratet har som mål å gi alle søkere svar innen 1. juli og nå har flere private aktører fått ja til å sette ut et visst antall fugl, hvis plan er å brukes til fuglehundtrening senere, når de er blitt forvillet. All fugl må settes ut i tidsrommet 15 juni-31.august, og det skal gå minst 20 dager før det trenes på fuglen.
Fra før har flere klubber fått tillatelse, det gjelder Østfold Fuglehundklubb, Vestfold Fuglehundklubb og Namdal Fuglehundklubb. Nå har også Norsk Bretonklubb fått ja til å sette ut 600 fasaner og 300 rapphøns i Nes og Nannestad i Viken.
Når det gjelder private aktører, har Ynge Kleppang fått tillatelse til å sette ut 15 individ av fasan og 12 individ av rapphøne til privat fuglehundtrening, og det samme har hans kone, Ragnhild Irene H Kleppang. I skrivet fra Miljødirektoratet refereres det til søknaden fra søkeren: «Formålet med søknaden er å holde en bestand i området, og ha mulighet å trene på de i det området som er forelagt. Siden de er naturlig i vårt område og har vært der i over 50 år, ser jeg ingen uheldige virkninger. Jeg mener at det ikke er nødvendig med risikoreduserende tiltak.»
Også Magnus Lindberg har fått ja til å sette ut, og det er snakk om 50 fasaner og 50 rapphøns i et treningsområde i Austmarka. I skrivet fra MD står det:
«Formålet med søknaden er å trene egne og andres fuglehunder til å kunne bedrive human jakt. Har selv tre fuglehunder, en av dem valp. Disse hundene trenger trening på fugl for å senere kunne bedrive dyrevelferdsmessig riktig og human jakt. Er også utdannet jakthundinstruktør og driver et tett samarbeid med Eidskog fuglehundklubb. Klubben har ca 150 medlemmer som er aktive jegere. De fleste av disse medlemmene trenger også et tilbud for å kunne trene hundene sine på en god, human og sikker måte.
Det meste av klubbens aktiviteter forgår på min gård. Dette gjelder både dressurkurs og trening av fuglehunder. Særlig viktig med trening av unghunder for å lære de riktig fuglebehandling. Til gården ligger ca 150 da innmark. Innmarken er en blanding av jorder og tette skogsområder. Jordene er lavlandsterreng med små bekker, kantsoner mm som gir naturlig skydd. Dette er typisk biotop der fasaner og rapphøns holder til. I nærheten av gården er det også tettere biotop, som også gir skydd til fuglene. Det har i mange år vært satt ut både fasan og rapphøns i området. Det er imidlertid ikke påvist noen påvirkning i det biologiske mangfoldet i området. Jeg har lest og vil følge. Det vises til at fasan og rapphøns har blitt utsatt i norsk fauna i mange år. Det er ingen tegn til at det biologiske mangfoldet har fått skader som følge av tidligere utsettelser. Utsettingsområdet preges også av å være særlig egnet for rapphøner og fasaner.»
Generelt gjelder dette: Etter fremmede organismer forskriftens § 10, kreves det tillatelse for utsetting av vilt av arter, underarter eller bestander som ikke fra før finnes naturlig i distriktet. Fasan og rapphøne finnes ikke i naturlig viltlevende bestander i Norge, kun sporadisk enkelte steder, men Miljødirektoratet legger til grunn at dette er utsatte individ eller avkom av disse, og ikke naturlige forekomster av artene.
De senere års fokus på trusselen fremmede arter kan utgjøre for vårt naturmangfold, gjør at praksis ved utsetting av hønsefugler for jakt og jakthundetrening må vurderes i lys av ny kunnskap. All utsetting av hønsefugl for disse formål må være forsvarlig for naturmangfoldet. Det er også en forutsetning at utsetting og senere aktiviteter skjer innenfor rammene av dyrevelferdsloven og annet regelverk. Fasan regnes som fremmed art i Norge. Rapphøne regnes som utdødd, men innehar en mindre bestand som mest trolig består av utsatte fugler.
Som Fuglehunden har skrevet om tidligere, klaget Norsk Ornitologisk forening og NOAH dyrs rettigheter på tillatelsene som ble gitt. De fikk ikke medhold og anket avgjørelsen. Saken ligger nå hos Sivilombudsmannen og hva de kommer frem til der, vil avgjøre hva som skjer videre. Om det fortsatt skal gis tillatelser, vil det uansett fra neste år skje endringer. Da må søkerne innhente tillatelser fra hjemkommunen uavhengig av hvor mange individer det er snakk om å ha og sette ut.
I dagene som kommer, vil flere av de som har søkt få sine svar, og du finner dem på miljovedtak.no under «fremmede organismer». Fuglehunden vil opplyse om hvem som har fått lov, slik at alle vet hvor det er fugl utsatt lovlig.
