Hun sier alltid ja og står på for fellesskapet på flere ulike arenaer i fuglehundmiljøet. Les Anders Rypes hyllest til ildsjelen Marlis Strøm Karlsen.
«Har du vanket i fuglehundmiljøet i noen år har du garantert sett henne! Ikke fordi hun er den som skriker høyest, men fordi hun dukker opp på flere arenaer og fordi hun er en sosial, utadvendt og hjelpsom person.
Det hadde vært fuglehund i livet til Marlis i mange år, men det var først da ektefellen falt fra, og hun samtidig ble ufrivillig arbeidsledig at hun fikk tid til «egen» hund. Etter nøye vurderinger endte hun opp med den irske rase og fikk omsider kontakt med Elin Wittusen, som lot henne få valpen Donna etter US Zimbad og US Collie i 2003. Etter dette var Marlis en hyppig gjest på diverse kurs og aktiviteter og fikk på den måten kunnskap og en stor bekjentskapskrets innen fuglehundmiljøet.
Hun kom også fort inn i diverse styrer og utvalg. Det var først utstillingsutvalget til Vestfold fuglehundklubb som fikk gleden av hennes engasjement, og fra 2008 kom hun inn som styremedlem i NISK, avdeling 2. Året etter fikk hun ansvaret for økonomien i avdelingen, og da sekretærjobben ble «ledig» tok hun den også! De siste årene har hun fungert som kasserer og stiller til gjenvalg ved kommende årsmøte! Med sin erfaring har hun etterhvert blitt «limet» i styrets arbeid.
I avdelingen har hun også vært primus motor for Norsk Irsketterklubbs stand på Villmarksmessa. Dette er et samarbeid mellom avdeling 1 og avdeling 2, og i snart ti år nå har hun tatt brorparten av jobben med rigging og vakter på standen for avdelingen.
En annen arena hun også har vært å se på, er på diverse utstillinger, der hun hyppig blir benyttet som skriver. I de første årene på bekostning av det og kunne stille egne hunder!
Om det etterhvert ble mye hund, ble det ikke noe mindre etter at vennen Arve Hansen kom inn i hennes liv. Arve hjalp henne blant annet med Donna og førte henne til en 1.AK, så nå ble det VK på Marlis! Etter noen år fikk hun seg også en ny hund fra Remkilens kennel, og Reddy og Marlis ble enda hyppigere å se på prøver og utstilling. I dag er de to stadig å se i sammen, men da mest på jordene rundt Sando og på tur i Blindevannstraktene. Noen turer til fjells blir det også tid til.
På spørsmål om hva hun liker aller best med fuglehundsporten svarer hun:
«Jeg har truffet utrolig mange flotte mennesker og også lært meg mye om hund, men det mest hyggelige er å kunne ta imot nye valpeeiere på en måte som får dem til å føle seg velkommen i miljøet.»
Akkurat denne motivasjonen førte med seg at hun og Arve kom i kontakt med en ivrig tenåring fra Sande, som ble med de to rundt på diverse kurs og arrangement, og på den måten dro nytte av deres erfaring. Gutten står i dag på egne ben, og heter Ulrik Myrhaug!
Jeg vet jeg har mange med meg når jeg takker Marlis for innsatsen. Jeg håper at hun fortsatt får mange fine år i fuglehundmiljøet, og at miljøet får den store gleden av å ha deg!»
