Fagsjef Jo Inge Breisjøberget for jakt og fiske i Statskog har tatt doktorgraden på rypeforvaltning.
I et intervju med iSolør.no sier Breisjøberget at det mest overraskende er hvor ineffektive mange jegere er. Halvparten av dem skjøt ingen ting i løpet av en sesong. Følgende står i artikkelen:
– Jeg har brukt data fra jobben gjennom prosessen og nå blir det jo egentlig å utøve det jeg har lært underveis. Vi har blant annet funnet ut hvor mange ryper jegerne høster og hvor effektive jegerne er. Og kanskje til glede for jegerne fant vi ut at de langt fleste jegerne er lite effektive, i løpet av en sesong skøyt halvparten av jegerne ingen ting! Det forundrer oss, og i opptil 70 prosent av jaktdagene ble det heller ikke skutt noen ryper overhodet. Det vi har funnet ut er, at jegerne er veldig effektive når det er få ryper. Vi må være ekstra påpasselige når jakta blir så effektiv i forhold til all annen dødelighet hos rypene. Da må vi sette på bremsen! Men før det, så betyr faktisk jakta veldig lite for rypebestanden, forklarer Breisjøberget.
Så lenge bestanden er normal, det vil si over ca 10-15 ryper pr kvadratkilometer, så kan rypejakta fortsette som vanlig.
– Det er jo gledelig for jegerne, men så er jo spørsmålet hva vi gjør der det er få ryper? Hvordan skal vi begrense jakt-trykket i disse områdene? Det er jo typisk i Nordland og Troms, og det er vi i gang med å se på nå. Det meste jeg har holdt med i doktoravhandlingen, kan også overføres til skogsfugl. Rype og skogsfugl har ganske lik livshistorie, så mye av det jeg har jobbet med kan i stor grad overføres direkte til skogsfuglforvaltning, forteller Breisjøberget til iSolør. Han blir spurt om hva det skyldes at bestanden av rype og skogsfugl varierer fra år til år og svarer:
– Politikerne ville sagt det var «en sammensatt årsak»! Dette er jo noe jeg har vist gjennom doktorgraden min, at det er en klar sammenheng mellom rev og ryper. Det er ikke vist direkte tidligere, bare antatt at det har vært slik. I Hedmark har vi hatt en gaupetaksering og det er også registrert revespor, hvor du da gjennom sporene kan se aktiviteten til reven og hvor mye det er av den. I tillegg takserer vi veldig mye rype, og da har vi også registrert om det er smågnagere. Da du kobler alt dette sammen, så har vi sett at reven spiser mye smågnagere da det er mange av dem og da blir rypekyllingene spart. Dette gjør jo at bestanden svinger og vi får det vi kaller toppår med rype. Er det få smågnagere, går det utover både rype- og skogsfuglkyllingene. Nå har vi etablert at det er en slik direkte sammenheng mellom rev, smågnagere og antall rypekyllinger, sier Breisjøberget.
Hele intervjuet kan leses på www.Solør.no.