Å røntgenfotografere hunden for HD ved ett års alder er anbefalt.
I en tid da hofteleddsdysplasi rammer flere og flere hunder, er det samtidig færre og færre som røntgenfotograferer sin firbente venn.
At stadig færre HD-røntger sine hunder er urovekkende, for uansett hvordan man ser på det, så er det ofte genetiske årsaker til at en hund får HD. Oppretter Roy Allan Skaret har sjekket tallet på røntgenfotograferte hunder tilbake til og med år 2000, og han konstaterer at det aldri er blitt sjekket færre hunder på årets tre første måneder enn i år. Dette gjelder våre tre største raser – engelsk setter, gordon setter og irsk setter.
- I år er det rønket 66 engelsksettere, 35 gordon og 44 irske og det er det laveste tallet for alle tre rasene de siste 19 årene, forteller han. For engelsksetter er snittet de siste 19 årene vel 98 røntgete hunder. For gordon er snittet nesten 80 og for irsk er snittet vel 60 hunder per år.
– Dette har selvsagt litt sammenheng med svingninger i fødselstall de enkelte år, men tendensen er klar, sier Skaret. I Fuglehunden nr.3, som kommer til medlemmene av raseklubbene i begynnelsen av mai, har vi hofteleddsdysplasi som tema og Roy Allan Skaret, som driver Kennel Royalura, er en av mange som uttaler seg. En av artiklene handler om hvordan vi kan gi HD-hunder et godt liv.
Norsk Kennel klubb har hatt stor fokus på registrering av HD og har en nettartikkel om temaet som sier:
Hva er HD?
Hofteleddsdysplasi (HD) er en utviklingsfeil i hofteleddene som kan angå ett eller begge hofteledd. Defekten består i at hofteskåla og lårhodet ikke passer til hverandre. Det dannes sekundærforandringer rundt leddet i form av forkalkninger. Det kan også oppstå unormal slitasje inne i hofteleddet, som igjen kan gi unormale trykkbelastninger på deler av leddet. Deler av leddbrusken kan slites bort og erstattes av bein‐ vev i kroppens forsøk på å reparere de skadene som har oppstått. Det finnes ulike grader av denne defekten ‐ og røntgenavlesning av hofteleddene graderes etter følgende skala: fri (A, B), svak (C), middels (D) eller sterk (E) grad av HD.
Hva er årsaken til at en hund får HD?
Utviklingen av HD hos en hund skyldes en kombinasjon av arv og miljø. Arvbarheten gir uttrykk for hvor stor del av totalvariasjonen i en egenskap som skyldes arvelige faktorer. Arvbarhet er den forskjellen mellom individene som skyldes arv; arvbarhet er ikke det samme som arvelighet. Arvbarheten for HD varierer noe fra rase til rase, og undersøkelser av NKKs materiale viser en gjennomsnittelig arvbarhet på i underkant av 30% (variasjon fra 10‐48%). Dette innebærer at også andre faktorer har stor betydning for utvikling av defekten. Man antar imidlertid at en hund ikke utvikler HD med mindre det foreligger en arvelig disposisjon, men en hund trenger ikke utvikle HD til tross for at den kan være arvelig disponert.
Vil du vite mer kan du lese artikkelen til veterinær og fagsjef i NKK, Astrid Indrebø i NKK ved å gå inn her: http://web2.nkk.no/filestore/Helse/Rntgenbilder/Informasjon-om-HD-og-HD-indeks.pdf
