Håvard Wiggen sammen med sin engelske setter Endely`s Odin etter en vellykket jakttur.
Foto: Privat.

Håvard Nordrum Wiggen studerte blant annet dødeligheten av «Smølarypa» da han avla et masterstudium i anvendt økologi ved Campus Evenstad i 2011. Da hadde han inngående forsket på rypene i og ved vindmølleparken på Smøla igjennom to år – fra 2009 til 2011. En studie som kom til en del overraskende konklusjoner.
Masteroppgaven hadde tittelen: Population effects of natural and wind turbine-induced mortality of willow ptarmigan.

Av Roy Allan Skaret

En av de overraskende konklusjonene er at bestanden på øya er avhengig av «innvandring» for å opprettholde en stabil populasjon. Dette skyldes i første rekke en meget høy dødelighet på grunn av rovfugl og den store predatoren i så måte er jaktfalken.

Radiomerket ryper
– Vi radiomerket totalt 33 ryper i løpet av prosjektet. 27 av disse døde i løpet av studieperioden. 15 av dem ble tatt av rovfugl og da i all hovedsak av jaktfalk. Ni andre ryper døde enten av kollisjon med vindmøller eller ble tatt av andre, ubestemte predatorer. Mens tre andre igjen har andre dødsårsaker, sa Wiggen da han forleden kveld hadde et foredrag om sin masterstudie for medlemmer i Møre og Romsdal Fuglehundklubb på Skaret i Molde.

Ingen egen Smølarype
– Det ble tatt DNA-prøver av rypene vi merket og den studien viser at det ikke er en egen Smølarypa i dag. Dette kan komme nettopp av det at det er stor innvandring fra områdene omkring. Tidligere studier har vist at blant annet Hitrarypene og Frøyarypene har en egen «rase», mens dette altså ikke er tilfelle for Smølarypa lenger. Dette kan komme av at bestanden var på et veldig lavt nivå for en del år tilbake, kanskje på grunn av for hard jakt? De siste ti årene har det imidlertid ikke vært jakt på Smøla og bestanden har hatt et stabilt bra nivå. Dette har vi blant annet sett gjennom NINA sitt rypeprosjekt på øya, med en tett og god årlig linjetaksering, forteller Wiggen.

4,07 kyllinger i snitt
Gjennom takseringene har man fått fram at gjennomsnittlig kyllingproduksjon pr høne på Smøla er 4,07. Men ut i fra den store dødeligheten fra rovfugl spesielt så kreves det egentlig en kyllingproduksjon på 5,04 i snitt for å opprettholde en stabil bestand. Derfor er Smøla sårbar hvis områdene rundt har stor nedgang i rypebestanden over år.

Ungfalker jakter hardt på våren
Gjennom masterstudiet fant man også at dødeligheten hos rypene på Smøla var langt hyppigere på sen vinter, tidlig vår enn gjennom lignende studier i Meråker/Selbu. Begge steder var jaktfalken den store predatoren og konklusjonen i at dødeligheten gikk ned på vinteren og våren i de indre strøk i Meråker og Selbu var at de unge jaktfalkene da dro ut til kysten. Og dette stemmer jo meget godt med resultatene man fant i Wiggens studier på Smøla.
Usikkert om vindmøllene
Studiene sier lite sikkert om vindmøllene som predator. Ut fra studiene fant man lite eller ingen ryper som var tatt av selve vingene på vindmøllene. Men flere døde ryper kunne ha kollidert med de store vindmølletårnene uten at man kan slå fast det med sikkerhet. I tillegg til Wiggens studier støtter man seg der til søk med spesialhunder etter døde fugler. Spesialtrente hunder søkte ved møllene etter all død fugl, måser, svaner, ryper og andre. Der var det søk stort sett hver dag og man kunne med stor sikkerhet fastslå hvilke fugler som var truffet av vingene på vindmøllene og hvem som ikke var det.

Viltkamera
I tillegg til å studere dødeligheten av rypene som var der ble det gjort forsøk med å legge ut døde ryper ved mølleføttene for å se om rypene ble flyttet derifra og ut i terrenget av predatorer. Dette for å kunne fastslå om møllene tar flere ryper enn man tror. For å sjekke dette ble det satt opp viltkameraer ved de utlagte rypene. To ganger la man ut 23 ryper og disse ble overvåket av viltkamerar. I den første runden ble seks av de 23 utlagte rypene flyttet på, mens ingen av de 23 ble flyttet i den andre forsøksrunden. Ut fra det slår man fast at de aller fleste rypene dør i nærheten av der de ble funnet.

Ivrig jeger
Håvard Wiggen, som gjennomførte dette masterstudiet, er i dag ansatt som friluftsveileder i Norges Jeger og Fiskerforbund i Møre og Romsdal. Han er selv en ivrig rypejeger og jakter selvsagt med fuglehund. Han forteller at han hadde mye hjelp av fuglehunden under prosjektet på Smøla. – Å finne de radiomerkede rypene ved hjelp av de gamle antennesøkerne var ikke bare enkelt. De var ikke helt presise – da var det kjappere å slippe hunden og på en to tre hadde han tatt stand og vist meg hvor rypa var, sa Wiggen.