Storfuglen ser ut til å være mer utsatt enn orrfuglen.
.NINA-forskere har tallfesta hvor mye skogsfugl som blir tatt av kraftlinjer: I et område ved Steinkjer som ble undersøkt, tok kraftledningen 4-12 prosent av storfuglbestanden og 1-8 prosent av orrfuglen i et område på to kilometer ut fra kraftlinja.

– Det er som om en ekstra jeger er der hele tida: Kraftlinjene står og fanger fugler hele året. Dette må grunneiere og forvaltere ta høyde for når de fastsetter hvor mange jaktkort som kan selges, sier Kjetil Bevanger ved Norsk institutt for naturforskning.
Prosjektet som ble avslutta i fjor, har vært utført i Ogndalen øst for Steinkjer. Ogndalen er et representativt område, og undersøkelsene er gjort over flere år. Derfor har studiet stor overføringsverdi også til andre områder med storfugl og orrfugl: Det har tidligere – også i rettsaker om erstatning – blitt fastslått at kraftledninger tar livet av skogsfugl, men manglende data om omfanget har gjort det vanskelig å fastslå hvor mye netteier skal betale i erstatning til grunneier.

Tre år på ski​
Gjennom CEDREN – senter for miljøvennlig design av fornybar energi – har forskerne tatt i bruk nærmest politiliknende metoder for å se hvor mye kraftledninger påvirker fugler og pattedyr, og hvordan trasévalg og design kan redusere påvirkninga:
Tre år på rad spente Henrik Brøseth og studenter fra Høgskolen i Nord-Trøndelag på seg skia før snøen smelta, og samla møkk til DNA-analyser langs 15 fire kilometer lange traseer i Ogndalen. Ut fra dette estimerte de hvor mange det er av hver art i området, noe som var mer effektivt enn tradisjonell linjetaksering med hund.

Revolusjonerende datainnsamling​​
For å telle hvor mange av skogsfuglene som ble tatt av kraftlinjene, skaffa forskerne sporhunden Gaisa (wachtelhund) som ble spesialtrent til formålet. Sammen med avdelingsingeniør Roger Meås i NINA patruljerte hun en sju kilometer lang strekning langs en 300 kv-ledning gjennom hele treårsperioden hver eller annenhver uke. Det var ikke lett å fastslå om fjær og andre rester Gaisa fant stamma fra samme kollisjon, men med DNA-analyser av fjærene kunne forskerne avgjøre individ og beregne hvor stort innhogg kraftledningene bidro til.
– Da jeg tok doktorgrad for 20 år sia, følte jeg at jeg hadde kommet så langt som mulig på dette området. Da fantes imidlertid verken DNA-analyser og GIS. Disse verktøyene har revolusjonert forskning og individgjenkjenning, sier Kjetil Bevanger til NINAs nettsider<http://www.nina.no/Aktuelt/Nyhetsartikkel/ArticleId/2433>.

Samme dødelighet, uavhengig av fugletetthet​​
I området Gaisa og Roger undersøkte, reduserte kraftledning-kollisjoner storfuglbestanden med fire til tolv prosent i perioden 2011-2013. Orrfuglbestanden ble redusert med en til åtte prosent. Dette gjelder i et område på to kilometer ut fra kraftlinjen.
– I år med mye storfugl og orrfugl finner vi flere som har kollidert med kraftlinjene enn i år med færre fugler, men dødelighetsprosenten ser ut til å være uavhengig av fugletettheta. Dette kommer på toppen av andre dødsårsaker. Hvis du får en kraftledning gjennom jaktterrenget, må du ta hensyn til den økte dødeligheta fra kraftlinja om du vil forvalte skogsfuglen bærekraftig, slår Brøseth fast.