Det kan ligge an til et skikkelig museår i Nord-Norge i år. Effekten av smågnagernes beiting er så stor at det kan sees som store, brune flekker på satellittbilder, men beitinga fra den firbeinte grasklipperen kan faktisk være positiv for vegetasjonen.
Sideinnhold
Rolf Anker Ims, biologiprofessor ved Universitetet i Tromsø, spår på bakgrunn av en rundtur i Finnmark at det vil bli et skikkelig smågnagerår på Nordkalotten. I Sør-Norge tyder rapportene på at krakket kom i vinter, noe som er dårlig nytt for småviltjegerne når reven må finne seg annen føde enn små mus.
– Det er et skikkelig museår i emming. Vi forventa at dette skulle skje, fordi det er et ganske regelmessig fenomen. Arten vi så mest av i Porsanger, var gråsidemusa, som har størst utbredelse i Finnmark både i skogen og til fjells, sier Anker Ims til NRK Finnmark.
Sees fra satelitt
Biologiprofessoren kan fortelle om enorme mengder mus når smågnagerårene klaffer:
– Det er mange individer per arealenhet. Hvis du tenker et areal som en fotballbane, kan det være over 100 mus på et slikt område – en solid kjøttmengde for rovdyr og rovfugler som spiser smågnagerne.
Ettersom mus og lemen er planteetere, kan man nå se klare effekter på vegetasjonen.
– I slike smågnagerår som dette tegner til å bli, er effektene på vegetasjonen så store at det kan sees på satellittbilder. Når lyng og gress gnages ned, blir det store brune flekker der gnagerne har kost seg. Men denne «gressklippinga» som går over områdene hvert 4-5. år, har faktisk også en stimulerende effekt på vegetasjonen, sier Anker Ims.
Gir puls til naturen
Smågnagerår er helt nødvendige for å vedlikeholde levedyktige bestander av en rekke rovdyr og rovfugler.
– For naturen er det egentlig positivt at det kommer slike år: Det er en helt naturlig og viktig ingrediens i vår natur at man har disse muse- og lemenårene. Slike år gir en puls i naturen som er viktig for å opprettholde det biologiske mangfoldet. Ofte er gode rypeår knytta til gode smågnagerår, sier Anker Ims.
