Riksantikvaren vil frede alle de 16 bygningene ved Kongsvold Fjeldstue. Det er nettstedet Opp.no som skriver dette.
Hovedbygningen fra 1826 og hele 15 andre bygninger står på Riksantikvarens liste over bygninger som skal fredes. Formålet er å sikre hele det statseide anlegget som et kulturhistorisk eksempel på en flere hundre år gammel tradisjon som fjellstue.
«Fredningen skal sikre enkeltbygningene, bygningenes innbyrdes sammenheng, utomhus, samt kulturhistoriske verdier knyttet til anlegget som helhet.», heter det om formålet med fredningen i forslaget som nå har vært ute på høring.
Fjellstuas historie går tilbake til 1100-tallet da Kong Eystein etablerte sælehus over Dovrefjell. Dagens fjellstue er fra 1720 da fjellstua ble bygd opp igjen etter at den ble brent ned i den nordiske krigen i 1718 for å hindre svenske soldateres framrykking over Dovrefjell.
«Kongsvold Fjeldstue representerer med sin mange hundre år lange funksjon som overnattingssted på Dovrefjell en viktig del av norsk kulturhistorie» skriver Riksantikvaren i begrunnelsen.
Som det eldste fjellstueanlegget som fortsatt er i statlig eie har Kongsvold stor historisk verdi, mener Riksantikvaren. Fra 1900-tallet har anlegget også betydning som biologisk forskningsstasjon. Anlegget består av mange hus fra flere perioder, de eldste fra 1700-tallet.
Hovedbygningen er fra 1826, og på lista står også utedoer og «fantstuggu»
Dette er de 16 byggene Riksantikvaren ønsker å frede:
Byggnavn
·         Fantstuggu, Kongsvold Fjeldstue (1860)
·         Fjøs, Kongsvold Fjeldstue (1884)
·         Hovedbygning, Kongsvold Fjeldstue (1826)
·         Høyløe, Kongsvold Fjeldstue
·         Karstuggu, Kongsvold Fjeldstue (1880)
·         Nedre, Kongsvold Fjeldstue (1700-1800)
·         Nordre utedo, Kongsvold Fjeldstue
·         Nordre, Kongsvold Fjeldstue (1887)
·         Raudlåna, Kongsvold Fjeldstue (1880)
·         Stabbur nordre, Kongsvold Fjeldstue (1887)
·         Stabbur søndre, Kongsvold Fjeldstue (1781)
·         Søndre sommerfjøs, Kongsvold
·         Søndre utedo, Kongsvold Fjeldstue (1900)
·         Søndre, Kongsvold Fjeldstue (1880)
·         Utomhus, Kongsvold Fjeldstue
·         Vedbu, Kongsvold Fjeldstue (1990)

FAKTA:
Kongsvold Fjeldstue
Kongsvold Fjeldstue har offisiell status som fjellstue fra 1670. Da het fjellstua Holet (Hullet) og lå to km lenger ned (nord) i Drivdalen, der Vårstigen starter. I 1701 gikk det et ras som tok med seg et halvt hus. Da ble det bestemt å flytte Kongsvold til dagens plassering. Der ble Kongsvold bygd opp igjen. I 1704 bestemte Fredrik IV at fjellstua skulle hete Kongsvold.
Utliggerbrua i Drivdalen i 1870. Skyssdagbok 1870. (K.Knudsen/Library, University of Bergen)
Under den store nordiske krig i 1718 ble Kongsvold og de tre andre fjellstuene (Drivstua, Hjerkinn og Fokstua) brent. I all hast gjorde de norske soldatene tiltak for å forhindre at Karolinerne skulle finne mat og beskyttelse på fremrykking over fjellet sørover. Det stanset svenskene, og den svenske fortroppen snudde bare 10 km nord for Kongsvold Fjeldstue.
I 1720 ble stuene bygd opp igjen. De eldste husene regnes å være fra denne tiden. Første etasje i hovedhuset er fra gjenreisingen i 1720.
Kongsvold har også som kjent i tillegg vært sterkt knyttet til Norsk Fuglehundsport – området er ofte kalt fuglehundsportens MEKKA.