Marius Jermstad har postet dette innlegget på en gruppe på Facebook – vi har fått tillatelse til å gjengi det her. Interessante tanker til ettertanke….

 

VAR DET MER RYPER FØR ?
Blant oss jegere har dette alltid vært et tema, men har de siste årene har dette gitt seg ulike uheldige utslag, med fredning og fangstbegrensning, og nå sist status som «rødlistet».

Min bakgrunn for å skrive dette er 42 års erfaring som en middels jeger. Jeg skjøt min første rype i 1974, etter noen år som «læregutt» hos min far. I over 30 har jeg nå bodd i to av Norges «rypekommuner», Lierne og Holtålen, og har derfor hatt rike muligheter til å utøve min hobby. Jeg har derfor fått med meg noen «årtier» med tilbakeblikk.

Det er relativt liten tilgjengelig kunnskap om hvordan rypebestanden egentlig er, bortsett fra den «synsing» vi selv bidrar med. Det vi har, er fellingsstatistikker. Dette er ikke et godt redskap, men viser dog noe. I følge statistisk sentralbyrås (SSB) statistikker tilbake fra 1971, viser følgende tall:
-70 åra: Snitt på 414.000 ryper felt pr år, med topp i 1974 med 570.000 og bunn i 1971 med 316.000
-80 åra: Snitt på 649.000 ryper felt pr år, med topp i 1985 med 750.000 og bunn i 1989 med 506.000
-90 åra: Snitt på 452.000 ryper felt pr år, med topp i 1999 med 581.000 og bunn i 1996 med 358.000
2000-09: Snitt på 366.000 ryper felt pr år, med topp i 2000 med 491.000 og bunn i 2009 med 164.000
2010-: Snitt 173.000 ryper felt pr år, med topp i 2011 med 228.000 og bunn i 2012 med 119.000

Disse tallene kan tyde på at rypebestanden faller, særlig hvis en ser på de siste 5 år.

Som foran nevnt, bor jeg Holtålen kommune, der Ålen fjellstyre forvalter store rypeområder. De har tall på jegere, felte ryper, vårtelling og høstelling siden ca 1990. Når det gjelde vårregistrening, var 2014 det beste året siden 1990 (1990 var de dårligste året i denne perioden). Når det gjelder høstregistreing, har en fram til 2004 kun totaltaksering, og deretter både linje og totaltaksering. 1994 var det dårligste året for total antallet obs. ryper. 2014 var det beste året, tett fulgt av 2007. Linjetakseringen viser omtrent det samme, bortsett fra 2011, som var et godt år med linjetaksering. Når det gjelder antall skutte ryper, var 1999 det beste året med vel 8000 felte. Frem til 2009 var fellingstallene jevnt over gode, og bedre fra 2000-2009 enn fra 1990-1999. Fra 2009 falt fellingstallene dramatisk, antakelig pga stramme kvoter, med totalfredning i 2012. Antall jaktkort som er solgt har jevnt og trutt gått ned, og åpent jaktkortsalg har stadig blitt senere ut over høsten.

Hva sier så tallene fra Ålen fjellstyre? Selv om det er variasjoner, viser både vår og høstreistreing at det er mer rype de siste 5 årene enn det f.eks, var på 1990-tallet, men det skytes langt mindre. Men snittjegeren i 2008 (før de store fangstbegrensningene) skjøt mer rype enn snittjegeren i 1990.

Nå kan noen hevde at veksten i rypebestanden på 2010-tallet skyldes lavere jakttrykk. Ålen fjellstyre deltok på slutten av 1990-tallet i et stort rypeprosjekt hvor målet var å finne ut hvordan jakttrykket påvirket bestanden. Det foreligger ingen offisiell rapport fra dette prosjektet, men Terje Borgos i Ålen fjellstyre sier at tallene viser ingen sammenheng mellom jaktuttak og bestand. Dette står i grell kontrast til lederens av prosjektet, som i dag hevder «at vi vet mye om jaktens innvirkning på bestanden».

Når det er slik at det er mer rype nå enn på 1990-tallet i Ålen, hvorfor klager alle på den lave rypebestanden? Jeg vet ikke, men en faktor er at de jegerne som av ulike årsaker ikke lykkes, bruker bestanden som en årsak til dårlig resultat, mens de som lykkes holder kjeft, både for å holde sine jaktmarker «hemmelig» og for ikke å virke «skrytende».

Det som imidlertid bekymrer meg er at «skriket» om den lave rypebestanden, som både ut i fra tallene fra Ålen fjellstyre og egne opplevelser ikke stemmer, fører til stadig flere begrensninger, som kan ende med rypejaktas endelikt. Det vil være tragisk.

Så hva er medisinen? Selv om jeg har en viss mistro til forskere, mener jeg kunnskap er viktig. Vi vet veldig lite om rypa. Den andre faktoren er at vi som av og til lykkes, kan fortelle våre historier til andre, slik at ikke bare det «svarte» kommer frem. Og husk, et snitt på 2-4 ryper pr dag er et bra resultat, i alle fall syns jeg det etter over 40 års jakt på noen av de beste rypemarkene i Norge.
Marius Jermstad.