Det er mange forhold som spiller inn og definisjonen på hva som er ett verdig hundeliv er ganske forskjellige fra menneske til menneske og eier til eier. Jeg har selv en gammel engelsk setter på tolv år. Hun begynner å bli litt stiv og støl, men er fortsatt glad for å være med på løpeturer. Hun har vært med på jakt hvert år fram til i år, men nå så vi at hennes evne til å registrere hvor vi var i terrenget, var betydelig nedsatt. Hun gikk stort og var tydelig på jakt, men fant ikke veien tilbake til oss. Hun spiser maten sin, er renslig i huset og er til stor glede for våre tre sønner. Hun er blid og glad, men sover mye. Skal vi avslutte hennes liv fordi hun ikke kan være med på jakt? Skal vi avslutte hennes liv fordi hun ikke holder mange timer i skisporet? Hun er jo fortsatt mye sprekere enn for eksempel en ung Bulldogg eller en St. Bernard. Du kan spørre ti forskjellige hundeeiere og få ti forskjellige svar og det er ikke nødvendigvis ett svar som er riktigere enn det andre. Denne problemstillingen er jeg helt sikker på at mange kjenner seg igjen i og jeg får ofte spørsmål om dette i min arbeidshverdag. Mange synes det er vanskelig å sette grensen. Beslutningen om avliving er ofte ikke like vanskelig hvis man har en ung hund med dårlig gemytt, eller ved alvorlige akutte skader eller sykdommer. Vi opplever ofte at en del hunder blir avlivet på slutten av sommerhalvåret og det kan være flere årsaker til dette. En del eiere vil gjerne gi hundene sine en fin sommer, og tror ikke de klarer en vinter til. Noen er borte på ferie uten hunden og når de kommer hjem igjen ser de hunden med ”nye øyne” og føler at den har blitt veldig gammel og stiv. Mange eiere er mer sammen med hundene sine på sommeren og ser dermed tydeligere at de har problemer. Mitt råd til hver enkelt hundeeier er at de bør prøve å sette noen grenser for hva man mener er ett verdig hundeliv. Det kan for eksempel være at et det er ikke ett verdig liv for en hund som begynner å tisse eller gjøre fra seg inne, det kan være at hunden ikke klarer å gå trapper som den gjorde før. Det kan være at hunden ikke har like stor glede av turer som før eller at hunden får smerter etter små fysiske anstrengelser. Føler du da at den har et verdig liv? Det finnes mange tilbud for å lindre skjelettplager for gamle hunder både med spesialfôr, smertestillende medikamenter, fysioterapi og kosttilskudd. For mange hunder vil dette kunne gi dem flere gode år på jakt og i aktivitet med sin eier. Når det vanskelige valget er tatt hvordan vil prosessen være videre? Det er en noe variasjon på hvordan de forskjellige klinikkene utfører en avliving, men først vil hunden få en beroligende sprøyte. Noen hunder kan bli litt kvalme av denne, litt avhengig av hvilket stoff som benyttes. Det tar ca 5-10 minutter fra sprøyten settes til hunden sovner. Etter dette gis det en overdose av ett anestesimiddel slik at hjerte stopper. Dette skjer som regel umiddelbart fordi middelet gis intravenøst og pusten stopper etterfulgt av hjertet. Dyrlegen sjekker deretter med stetoskop at hjertet og pusten har stoppet og at pupillene er dilaterte. Hunden er full av anestesi middel som kan være farlig for andre dyr, derfor må man grave hunden ca en meter ned hvis man vil grave ned hunden hjemme. Hos mange dyreklinikker kan man få hunden kremert etter avliving og det kan være mulig å få aske tilbake i en urne. Noen jegere vil avlive hunden sin selv, på fjellet eller i skogen, ved å skyte den. Dette er lovlig, men jeg anbefaler de som vurderer dette å tenke nøye gjennom hva man skal gjøre med den døde hunden etterpå og følelsene rundt selve avlivingsfasen. Det er også stor forskjell hvordan vi mennesker sørger etter at man mister en hund. Det er helt naturlig å vise stor sorg for det er ikke mange individer som gir så mye glede, aktivitet og engasjement som en hund.
Denne gangen er temaet trist og vanskelig. Når skal vi avslutte livet til hundene våre?