De første klubbene har nå fått ja til å sette ut fasaner og rapphøns i norsk natur. Formål: Jaktprøver og jakttrening av fuglehund.

Det går mot en ny jaktprøvesesong på lavland. Tre klubber har fått ja så langt til å sette ut fugl. (Illustrasjonsbilde)

Tre av klubbene som har søkt Miljødirektoratet om å sette ut fugl, har nå fått sine svar.

¤ Vestfold fuglehundklubb har fått tillatelse til utsetting av inntil 1500 individ av fasan 600 individ av rapphøne på treningsområdene i Kvelde, Stokke, Akerveien, Brunlanes og Vestre Borge i Larvik og Sandefjord kommuner, Vestfold og Telemark fylke.

¤ Østfold fuglehundklubb har fått tillatelse til innførsel og utsetting av inntil 600 individ av fasan 600 individ av rapphøne på treningsområdene i Råde, Kalnes, Nes og Skjeberg i Sarpsborg kommune, Viken.

Namdal fuglehundklubb har fått tillatelse til utsetting av inntil 300 individ av fasan 300 individ av rapphøne på treningsområdene i Nærøy i Trøndelag fylke.

Felles for dem alle: Formålet med søknaden er å arrangere jakthundprøver for stående fuglehund og fuglehundtrening forøvrig. Tidrommet for planlagt utsetting er fra 1. juni- 31. august 2020.

Sivilombudsmannen har ennå ikke hatt tid til å se på klagen på fjorårets tillatelser og det betyr at høsten sannsynligvis vil avvikles som i fjor. På miljovedtak.no, under «fremmede organismer», legges vedtakene ut etter hvert som de behandles. I svarene til de som har fått ja sies det:

Etter forskriftens § 6 kreves tillatelse fra Miljødirektoratet for innførsel av både fasan og rapphøne. Tidligere praksis ved oppdrett har vært at det ikke var behov for tillatelse fra myndigheten. Men med ny viltforskrift av 1. april 2020 er dette nå søknadspliktig. Etter forskriften § 4-6 er det nå krav om at alle som skal drive med oppdrett av fasan og rapphøns fra og med neste år må ha tillatelse til dette. Søknaden sendes kommunen, som gir uttalelse til søknaden og sender denne videre til Miljødirektoratet for avgjørelse. I år følger vi i en overgangsperiode, av hensyn til de fuglene som allerede er i oppdrett. Etter forskriften § 10, kreves det tillatelse for utsetting av vilt av arter, underarter eller bestander som ikke fra før finnes naturlig i distriktet. Fasan og rapphøne finnes ikke i naturlig viltlevende bestander i Norge, kun sporadisk enkelte steder, men Miljødirektoratet legger til grunn at dette er utsatte individ eller avkom av disse, og ikke naturlige forekomster av artene. Det vises til Artsdatabankens omtale av artene som er gjengitt nedenfor

De senere års fokus på trusselen fremmede arter kan utgjøre for vårt naturmangfold, gjør at praksis ved utsetting av hønsefugler for jakt og jakthundetrening må vurderes i lys av ny kunnskap. All utsetting av hønsefugl for disse formål må være forsvarlig for naturmangfoldet. Det er også en forutsetning at utsetting og senere aktiviteter skjer innenfor rammene av dyrevelferdsloven og annet regelverk.

Kunnskap om fasan og rapphøne i Norge Fasan regnes som fremmed art i Norge. Rapphøne regnes som utdødd, men innehar en mindre bestand som mest trolig består av utsatte fugler. Artsdatabanken gir følgende beskrivelse av artenes forekomst i landet:

Fasan (Phasianus colchicus):

Arten hører hjemme i Kaukasus og østover i store deler av Asia. Arten er innført til store deler av Europa. I Norge ble de første utsettingene gjort i Bærum i 1875-76. I løpet av 1900-tallet ble det gjort en rekke utsettingsforsøk i Sør-Norge opp til Trøndelag. Fasanen kan regnes som en generalist og trives i mange ulike naturtyper. Den liker seg best i forholdsvis åpne områder som for eksempel 3 enger, men trives også ved grøfter, skogkanter, heier og områder med busker og trær. Fasan hekker nå i et ganske stort område rundt Oslofjorden, samt på Jæren og rundt Mjøsa. Observeres dessuten jevnlig i Midt-Norge. Det synes som om utbredelsen er begrenset av vinterklimaet og at den klarer seg best i kystnære snøfattige områder. Når vi her har vurdert det som sannsynlig at arten vil ha en lang levetid i Norge betinger dette at det forvaltningsregime vi i dag har for arten fortsetter (foring og utsettinger). Eventuelle klimaendringer med mildere vintre vil også trolig være gunstig for artens overlevelse i Norge. Med mer storstilt utsetting, som i Danmark, kan man ikke utelukke at arten kan ha negative effekter på stedegne arter. I områder med store bestander spekuleres det i om forvaltning av fasan som jaktressurs indirekte kan medføre at rovfugl blir etterstrebet, og også medføre negative effekter på lokale krypdyr og amfibiebestander. Fasanen regnes som etablert i Norge siden den hekker regelmessig. Den økologiske effekten er trolig lav, og det samme gjelder spredningspotensialet. Samlet sett gir dette risikokategorien «Lav risiko» (LO) på grunn av at arten har en stabil bestand og at den kan ha en potensiell økologisk effekt på stedegne arter.

Rapphøne (Perdix perdix):

Arten etablerte seg som hekkefugl i Norge mot slutten av 1800-tallet og var i en periode tallrik på Østlandet og nord til Trøndelag. Særlig kalde vintrer, som på 1940-tallet, gjorde trolig at arten gradvis forsvant. Enkelte hekkende par hos oss nå består trolig bare av utsatte fugler. Sterk nedgang i Europa fra 1980 til ca. årtusenskiftet, men bestanden ser her ut til å ha stabilisert seg på et lavt nivå etter det. Arten plasseres til rødlistekategori regionalt utdødd (RE).

Når det gjelder hvordan det biologiske mangfoldet påvirkes av at det settes ut fasan og rapphøns, pekes det på både negative og positive mulige effekter. Miljødirektoratet konkluderer: Miljødirektoratet mener likevel kunnskapsgrunnlaget er tilstrekkelig til å legge til grunn at det ikke foreligger en risiko for alvorlig eller irreversibel skade på naturmangfoldet, jf. nml § 9. I vurderingen er det tatt hensyn til den samlede belastningen på naturmangfoldet jf. nml § 10. Artsdatabanken har gitt Fasan lav risiko i sine vurderinger av påvirkning på naturmangfoldet. I Fremmedartslista 2018 er det bare arter i de to høyeste risikokategoriene som blir svartelistet. Fasan er likevel fremmed art for Norge.

Klima og miljødepartementet har ved avgjørelse av klagesak i 2018 uttalt at Miljødirektoratet ikke skal vurdere hensynet til dyrevelferd ved behandling av søknader om utsetting av fasaner og rapphøns etter forskrift om fremmede organismer. Dette omfatter blant annet vurdering av hvilken belastning fuglene utsettes for ved transport, utsetting, trening/hundeprøver med tanke på både dyrehelse og dyrevelferd i møte med vinteren. Denne avgjørelsen er klaget inn for Sivilombudsmannen, og nå under behandling der. Hvordan det går videre med lavland som gren for fuglehundfolket avhenger av svaret derfra.

Hva som er viktig å få med seg er som følger:

Plikter og begrensninger som følge av annet regelverk:

Miljødirektoratet ser behov for å klargjøre forholdet mellom denne tillatelsen og annet regelverk som gjelder utsatt fugl. Det følger av Viltforskriften § 6-2 annet ledd at fugler som er satt ut i naturen er å anse som viltlevende. Dette innebærer at de er eierløse, og rettslig står i samme stilling som andre viltlevende fugler.

¤ Utsatte fugler kan ikke fanges inn igjen.

¤ Hold av vilt i fangenskap er forbudt uten hjemmel. Dette innebærer at fugler som er satt ut ikke kan fanges eller lokkes inn i volierer igjen etter utsetting.

¤ Utsatte fugler skal behandles i samsvar med Naturmangfoldloven § 15 første ledd: Høsting og annet uttak av naturlig viltlevende dyr skal følge av lov eller vedtak med hjemmel i lov. Ved enhver aktivitet skal unødig skade og lidelse på viltlevende dyr og deres reir, bo eller hi unngås. Likeledes skal unødig jaging av viltlevende dyr unngås. Forbudet mot unødig skade og lidelse, og unødig jaging, innebærer at hundetrening kun kan skje på fugler som er i god kondisjon og som har gode forutsetninger for naturlig flukt. I motsatt fall kan jaging/trening etter omstendighetene anses som «unødig», og dermed ulovlig.

Miljødirektoratets anbefaler at følgende punkter følges for å hindre unødige lidelser og unødig belastende jaging: – Utsetting bør skje i perioden 15. juni- 31. august. – Det bør ikke slippes hund tidligere enn 20 dager etter utsetting. – Fuglehundklubbenes forbund (FKF) instruks for lavlandsklubber/arrangør av lavlandsprøver bør følges. – Når fuglene er satt ut bør all aktivitet knyttet til disse være slik at fuglene kan oppnå en forvillet tilstand over tid. Foring på faste foringsstasjoner bør unngås.

Hvem som får lov til å sette ut fugl i år, vil etter hvert komme på miljovedtak.no.