Tid for dressur

Sommermånedene er en flott dressur- og lydighetstid, mener Elin F Wittusen. Hva med å ha som mål å lære hunden å gå pent i bånd?

Tren apport i sommer, råder Elin F Wittusen

Få har så god kontroll på valper og unge hunder som innehaveren av Kennel US. Hos henne kommer valpen tidlig i god skole, først gjennom innlæringsfasen, da valpen får mye ros og noen ganger belønning for å gjøre ting riktig. Når kommandoen er innlært og hunden gir blaffen, blir stemmen strengere, og kanskje får den en liten korreks, som kan være et lite napp i båndet.

Jeg er tilhenger av god, gammeldags dressur, og med det mener jeg at hunden lærer både hva som er ønsket og ikke ønsket atferd. Trener du hunden til å gå fot/bak, vil du få mye gratis i annen dressur også, for du setter lederskapet på plass. Hunden er ikke i tvil om hvem som bestemmer, sier Elin. Hun understreker at lydige hunder får et bedre liv fordi du kan gi dem frihet.
Det fokuseres mye på dyrevelferd, og da er det også riktig å spørre seg om en hund, som drar og drar i båndet gjennom hele livet, har det godt. I mine øyne har den det ikke, både fordi det er tungt for den å puste, samtidig som det er ubehagelig. I tillegg får den en misfornøyd og frustrert eier, som heller ikke bygger opp under et godt «samliv», poengterer hun.

Så hvordan får du en hund til å gå bak? Jo tidligere du lærer hunden det, jo bedre. Når du går med valpen og den trekker, kan du stikke en finger bak i lendet og si NEI. Lokk med å klappe deg lekent på låret. «FOT», sier du, og stryker den over hodet når den går pent. Hvis den glemmer seg bort tar du fingeren enda en gang i lendet, da vil den som regel bakke.

Når hunden blir eldre kan du fortsette med samme håndteringen, men jeg napper da også litt i båndet for å vise den hvordan jeg ikke vil ha det – og hvordan vi skal gå sammen. I begynnelsen bruker jeg et kort bånd. Det pleier ikke å ta lang tid før hunden forstår. Når den går pent, har vi et samarbeid. Selvfølgelig skal ikke hunden gå pent hele dagen og overalt. Det er viktig at den har et liv utenfor buret/sengen og uten at den må å gå pent i bånd, sier hun.

I båndtvangstiden er det ikke like lett for alle å gi hunden frihet, og her mener Elin at apporttrening er perfekt. Tørk en rype i komfyr, romtemperatur eller kjøleskap (krever lang tid). Kast den og få hunden til å hente. Hvis den i stedet tar fuglen og begynner å spise på den, må du trene bedre innkalling. Bruk en lang line, napp i den når hunden overhører innkallingsordre. I en hage, der hunden ikke klarer å stikke fra deg, er det alltid lurt å begynne. Har du barn, kan du også be barnet om å holde hunden mens du forlater den. Når du er et stykke unna, roper du kom/her og barnet slipper hunden. Når hunden kommer til deg, er du innbydende, kjælen og leken, kanskje kan du også gi en godbit, hvis du er tilhenger av det.

Å dressere kan med andre ord involvere hele familien; bare fantasien etter grenser.

Jeg står ved at hunder må ha stor kontrast mellom ris og ros. Jeg roser med lys og vennlig stemme og uttrykker misnøye når jeg er misfornøyd; da bruker jeg en kraftigere og mer kontant stemme. Når hunden gjør noe galt, som å hoppe opp og stjele noe fra bordet, får den en korreks, som at jeg knipser på snuten eller ved at jeg nyper den i nakken, samtidig som jeg sier NEI, men dette betinger at jeg reagerer akkurat der og da. Kommer jeg for sent inn, nytter det ikke, da bare ber jeg den om å legge seg. Da kan jeg i etterkant provosere frem den uønskede atferden ved å legge en fristelse ytterst på bordet, og så, når den tar noe, agerer jeg. Timing er veldig viktig, sier Elin. Hun poengterer enda en gang at lydige hunder dyrevelferdsmessig får et godt liv fordi de kan være med deg «overalt», til glede for både deg selv og andre, og derfor er det viktig å legge ned mye tid i samspillet med hunden.