Hva gjør du hvis den tre måneder gamle valpen biter deg og ikke vil gi seg? Her får du noen av tipsene som gis.

Skinnet kan bedra. Den søte valpen kan være en liten bite-tyrann.

Du har fått «verdens nydeligste krabat», men plutselig får den et slags «raptus» og begynner å bite vilt på deg med de sylskarpe valpetennene sine. Hva gjør du?

Folk om har drevet med hund et helt liv, tyr gjerne til metoden som går på å klemme valpen i leppen mens de sier bestemt NEI. Dette gjøres til valpen forstår hva du ønsker av den; at den skal slutte å bite. Metoden begrunnes i at tispen vil oppdra valpen med å holde den over nakken til den gir seg/underkaster seg. Mange vil imidlertid si at dette er en gammeldags og ikke bra måte å gjøre det på, og gir helt andre råd. Hvis du er av den oppfatningen, kan du forsøke andre metoder. Disse skal vi gå inn på her.

Perioden fra du får valpen til den er ferdig med å felle tenner er den mest utfordrende tiden, for da er valpebitingen som verst. For de som ikke har hatt valp før, kommer det som et sjokk, og det er derfor viktig å få presisert at atferden er helt naturlig.

I valpekassen sammen med mor og søsken, før du hentet valpen, hadde valpene allerede fått en innføring i at man ikke kan bite så hardt at det gjør vondt. Hvis en i søskenflokken biter for hardt i en annen, hyler den som blir bitt, og når det skjer, slipper biteren taket og leken stopper. Valpen lærer at dersom leken skal kunne fortsette, må den ikke bite for hardt. På denne måten lærer valpen bitehemning. Bitehemning er viktig i den voksne hundens liv. Om den kommer i slåsskamp med en annen hund er faren for bittskader ganske liten. Bitehemning er også viktig i forholdet mellom hund og menneske.

Rådene som gis om valpen din biter deg eller andre er som følger:

Passivitet: Stå helt stille om valpen tar tak. Hvis valpen ikke får respons på bitingen, er det ikke like morsomt lenger og den vil finne på andre ting å gjøre.

Avledning: La valpen få andre alternativer å bite på, for eksempel et tyggebein eller en leke. Ros mye når valpen velger alternativet i stedet for å bite. Her er det viktig at du avleder før den får leken, slik at leken ikke fungerer som en belønning for bitingen.

Bruk buret eller lite rom: Valpen fjernes. Sosial adskillelse kan være et godt hjelpemiddel om man gjør det riktig. Når valpen begynner å bite, tar du rolig tak i valpen og geleider den for eksempel inn i et rom der det ikke skjer noe spennende. Vent i ca. 15 sekunder og slipp valpen ut igjen hvis den er rolig og ikke bjeffer eller piper. Konsekvensen av å bite resulterer i at valpen ikke får være sammen med deg.

Hyl: Når valper leker sammen og en får vondt, hyler den og leken stopper. Vi kan bruke akkurat det samme når vi omgås valpen. Dersom den biter hardt, hyl som en liten valp og trekk til deg hånden. På noen hunder må man i tillegg snu seg og gå et par skritt bort, mens med andre holder det bare å bli sittende passiv en liten stund. Gå tilbake til valpen igjen etter noen sekunder og fortsett med det dere gjorde.

Husk at valper biter fordi det klør i tennene, fordi de kjeder seg og fordi det er morsomt å bite. Går du forbi den med blafrende buksebein, blir det en lek å jakte på buksebeina. Kanskje har du merket at valpen etter en lang dag er på sitt verste. Overtrøtte valper har en tendens til å få «raptus». Det kan derfor også være en idé å legge valpen varsomt inn i burdet med et tyggebein den kan bite på.

i Fuglehunden nr. 3, som kommer i mai, vil vi dele hva noen kjente profiler med fuglehund gjør. Lykke til!