Ikke alle som ønsker det har fått ja til å sette ut fasan og rapphøns i norsk natur.

 

Vedtakene til Miljødirektoratet fortsetter å legges ut på www.miljoevedtak.no. I svarene som gis de som har søkt  om innførsel og utsetting av lavlandsfugl kan du lese hva Miljødirektoratet tenker rundt import og utsetting av fasan og rapphøns i norsk natur. Begge artene regnes som fremmede organismer hos oss.

De som har fått nei i år, er Stokkmarka fuglehundsenter og Magnus Lindberg i Kongsvinger. Sistnevnte søkte om innførsel av 50 fasaner som var planlagt satt ut på søkers eiendom. I konklusjonen rundt avslagene påpekes det at det ikke er synliggjort egne økonomiske eller samfunnsøkonomiske fordeler ved innførselen, som kan veie opp for potensielle skadevirkninger av utsettingen. Føre-var-hensynet er blitt gitt avgjørende vekt.

Å gå inn i hver enkelt søker og svarene som er gitt, er omfattende, men i korthet kan vi konstatere at de fleste søkerne har fått ja. Terje Jostein Grav har fått ja til å sette ut 50 fasaner og 200 rapphøns i Hobøl i Østfold, Rakkelhanan kennel ved Ole Johnny Hansen har fått ja til å sette ut 100 rapphøns i Rælingen i Akershus, Gml Hundesætra i Elverum til å sette ut 50 fasaner, Morten Grønn ja ti å sette ut 25 rapphøner i Follebu/Gausdal kommune, Stian Aaserud har fått sette ut 600 fasaner og 300 rapphøner i Skogbygda, der det skal foregå trening av fuglehunder og jaktprøver. Tjølling har også fått ja, og som tidligere informert om her på nettsiden, alle klubbene som har søkt og noen private aktører.

Det er tydelig at Miljødirektoratet har satt seg godt inn i hver enkelt søker. Vestfold fuglehundklubb fikk ja, men de minnes på sitt ansvar som den største lavlandsaktøren. MR skriver:

«Det er videre ønskelig at alle som ønsker å sette ut fasan og rapphøne, har en helhetlig plan omkring hvordan man bedre kan ivereta dyrevelferden for de individene som blir satt ut. Hos Østfold fuglehundklubb har man ett mål om at selve arealet blir skjøttet slik at det blir mer attraktivt for fuglene over tid. Dette kan øke overlevelsen over tid og kan ha positive bieffekter 6 utover målartene fasan/rapphøne, bl.a andre bakkehekkende arter i kulturlandskapet. Det er ønskelig at flere klubber samarbeider omkring disse målene sammen med grunneierne, både overføring av kunnskap og praktisk utførelse. Både vipe, storspove, sanglerke er arter som vil bli begunstiget av en større variasjon i landskapet og endrede driftsformer. Vi ønsker at Vestfold fuglehundklubb tar et større ansvar og målretta fokus på slike tiltak som bedrer dyrevelferden, utover det å ha tak over foringsautomater i terrenget. Miljødirektoratet forventer at Vestfold fuglehundklubb, som en av de største klubbene med flest utsettinger i året, bidrar vesentlig for å se til og innta de forebyggende tiltak som en del andre klubber har fokus på.»

I vedtakene generelt står det:

«Det er videre ønskelig at alle som ønsker å sette ut fasan og rapphøne, har en helhetlig plan omkring hvordan man bedre kan ivareta dyrevelferden for de individene som blir satt ut. Hos noen fuglehundklubber har man ett mål om at selve arealet blir skjøttet slik at det blir mer attraktivt for fuglene over tid. Dette kan øke overlevelsen over tid og kan ha positive bieffekter utover målartene fasan/rapphøne, bl.a andre bakkehekkende arter i kulturlandskapet. Det er ønskelig at flere klubber og privatpersoner samarbeider omkring disse målene sammen med grunneierne, både overføring av kunnskap og praktisk utførelse. Både vipe, storspove og sanglerke er arter som vil bli begunstiget av en større variasjon i landskapet og endrede driftsformer. Vi ønsker at søker derfor tar ett større ansvar og målretta fokus på slike tiltak som bedrer dyrevelferden, utover det å ha foringsautomater i terrenget og aktiv jakt på predatorer. Miljødirektoratet viser til at virksomheter som driver med innførsel, omsetning, hold eller utsetting av fremmede organismer, skal etablere og dokumentere internkontroll.

  1. Det et ufravikelig krav at utsetting og all aktivitet skjer i henhold til dyrevelferdsloven. Dette gjelder både ved utsetting, ved bruk av hund, og etter at den planlagte aktiviteten er avsluttet. Nødvendige tiltak må iverksettes for å hindre at fugler sulter eller fryser i hjel når vinteren kommer. 2. Fuglehundklubbenes forbund (FKF) instruks for lavlandsklubber/arrangør av lavlandsprøver skal følges utover de vilkår fastsatt her (instruks vedlagt dette brev).
  2. Når fuglene er satt ut, skal all aktivitet være slik at fuglene kan oppnå en forvillet tilstand. Foring på faste foringsstasjoner skal unngås, volierer og midlertidige bur skal stenges og senere innfangning av utsatt fugl er forbudt. For at fuglene skal tilvennes ett fritt selvstendig næringssøk skal fuglene ikke lokkes tilbake i bur/volierer, en eventuell foring skal foregå slik at fuglene ikke lokkes tilbake til utsettingsstedet.
  3. Søker skal innen 1. desember 2019 rapportere til Miljødirektoratet på antall fugler utsatt i hvert område og til hvilket tidspunkt utsettingen har foregått.
  4. Søker skal varsle kommunen og berørte grunneiere om aktiviteten og søke å inngå samarbeid om avbøtende tiltak som øker dyrevelferden og ivaretar naturmangfoldet. Miljødirektoratet kan, i samsvar med naturmangfoldloven § 67, oppheve, endre eller sette nye vilkår i tillatelsen, og om nødvendig kalle tillatelsen tilbake, bl.a. hvis det er nødvendig for å hindre uforutsette vesentlige skadevirkninger for naturmangfoldet, eller tiltakshaver overtrer bestemmelser gitt i etter i medhold av loven, og overtredelsen er betydelig, gjentar seg eller vedvarer.»

Lavlandssesongen starter i september/oktober.