Jan Christian Pedersen (36) fra Lindås utenfor Bergen har dysleksi, men har likevel satt ord på gleden over å ha fuglehund og ferdes i naturen. Vi bringer ordene videre fordi de er en flott påminnelse over hvor heldige vi er!

Han skriver:

Eg har ein gordon setter på 4 år, som heter Marley, og når sjansen byr seg, går vi på jaktprøver, men det er jakt og friluftsliv som er hovedprioritet. Eg bor no i Valdres, med naturen rett utenfor.

Livet ute i fjell og skog, og ved kysten, er det i livet som eg aldri vil være foruten. Om vi som driv med jakt og fiske og friluftsliv driver i ensomheten eller ilag med venner, eller vår firbeinte bestekompis, er det alltid like fint. Vi kjenner varmen som brer seg rundt oss fra bålet under ein stjerneklar himmel, eller vi befinner oss i storm, som tar tak i hele naturen rundt og får oss til å føle oss så små.

Nokre ganger renner tårene av redsel fordi naturen er så sterk, eller av glede når du ser hvor godt din firbeinte kompis jobber i fjellet foran deg, eller fordi tusenvis av reinsdyr glir forbi deg på vidda eller når du ser nordlyset for første gang aleine i ødemarken.

Når du er langt på av gårde på tur og har langt igjen og hele kroppen skriker av smerte og alt du vil er å legge deg ned, men du må fortsette og du ser på bikkja og smiler og gyver på videre inn i ensomheten – hvor du hopper av glede når du får ørreten på. Hvor du kan se alle dine flotte hunder jobbe alt de kan gjennom lange strekk foran sleden og lykkerusen du ser lykkerusen de føler når de gjennomfører. Hvor du kan oppleve ein stillhet som er sjelden. Hvor du kan føle regnet øse ned og vinden tar tak og pisker ansiktet ditt til ‘’pinneved’’ med hjelp av regnet. Hvor du opplever stor sorg på mange måter når naturen har vert nådelaus. Hvor du kan få den beste roen i kroppen når du legg deg inn på ei hytte og får et varmt måltid og drikke og føler lykkerusen gjennom kroppen etter vel gjennomført smertehelvete ilag med bikkja.

Hvor du etter lang sorg kan føle naturen heler deg og gjer deg styrke. Hvor du opplever mestring når du har fått gjennomført noe du aldri trodde var mulig. Hvor du kan befinna deg langt fra folk og du kan se opp på ein rå stjernehimmel, og på bikkja som sover tungt ved bålet og det knitra og grana smeller i kulden. Hvor all verdens stress slipper tak og den enkle naturen tar over. Hvor du kan høste fra naturens spiskammers av storvilt og småvilt og fisk og frukt og grønnsaker.

I naturen. Hvor eg har opplevd mye glede eg ellers ikke ville ha opplevd og har innsett eg har tilhørigheit som bare blir sterkere og sterkere. Naturen kaller hver dag. Det å oppleve dette ilag med min firbeinte bestekompis er ein livstil eg aldri kan være foruten. Hund og friluftsliv er livet, ikkje minst fordi den flotte og inkluderende jeger- og fisker gjengen gjør det de kan for inkludere deg og hjelpe deg på din vei. Og alle de kjempeflinke hundefolka du blir kjent med. Hvor det og være med på å bære hjorten eller elgen eller reinen utav fjellet gir mye mestringsfølelse og mye veldig sunt kjøtt. Vi lever eit godt enkelt og bra liv, vi friluftsfolk, enten det er ilag med venner eller aleine eller med din bestekompis på fire bein. Naturen både tar og gir, men den er enkel å leve med og gir masse glede.