Lise Ligaard og Christian Lundin mistet pointeren Peik under en skitur. En sporhund ble brukt til å spore retningen han hadde tatt, og en løs kullbror ble sluppet i håp om finne rømlingen.

Nå hyller eierne både frivillige, som stilte opp og lette, og alle de som på en eller annen måte bidro til å få det firbente familiemedlemmet hjem igjen. Christian har på oppfordring av Fuglehunden skrevet hva som skjedde sist fredag. Det er en rørende historie om andre hundeeiere som engasjerer seg enten rent fysisk ved å lete, eller gjennom sosiale medier.


Lise Ligaard og Christian Lundin sammen med parets to pointere. Peik er lykkeligvis hjemme igjen.

«Torsdag ettermiddag forsvant en av våre kjære to hunder, pointeren Peik, på skitur i Vestmarka.

Etter en omfattende leteaksjon fredag ettermiddag ble vi gjennom facebookgruppa Rømlingen kontaktet av vitner som meldte om at Peik var observert på E16 ved 16-tiden, og vitner kunne fortelle at han var blitt påkjørt av en bil ved den nedlagte bensinstasjonen på Sollihøgda. Vitnet kunne videre fortelle at Peik etter påkjørselen hadde løpt nedover E 16 og inn til en eiendom i nærheten. Etter dette fantes det ingen observasjoner, og vi lette i time etter time utover natten uten å finne ham. Vi prøvde å få tak i sjåføren som kjørte på Peik, ikke for å klandre vedkommende, men for å få viktig informasjon. Det var viktig å finne ut av hvor han hadde løpt etter påkjørselen, hvor skadet han var osv., men vi klarte ikke få tak i vedkommende. Sjåføren har ikke kontaktet politiet.

Timene etter dette var lange og tunge, og enda flere mennesker ble engasjert i søket etter Peik, da vi antok at han lå hardt skadet. Vi søkte etter ham i området vi trodde at han kunne ligge skadet. Morgenen etter gikk vi fra dør til dør i området rundt Sollihøgda. Leteaksjonen etter Peik spredte seg raskt takket være naboer, turgåere, hjelpegrupper, tømmerhuggere, løypekjørere, markastuer, ansatte i Skiforeningen, og andre som formidlet dette videre. En rekke personer rundt omkring i Bærum kommune gikk på eget initiativ ut til fots og på ski for å lete etter Peik. En person tok seg fri fra jobben for å hjelpe oss med å kjøre drone over det aktuelle området. En annen sørget for at arbeidere som rydder rundt strømlinjene i Bærum kommune begynte å lete under busker og trær.

Varmen og engasjementet vi ble møtt med både fra lokalbefolkningen og fra dyreelskere rundt omkring i landet, kan ikke beskrives med ord. Over alt hvor vi dro møtte vi mennesker som var ute og lette etter Peik. Noen hang opp lapper og plakater, mens andre gikk på kryss og tvers på ski og til fots. Både enkeltpersoner, lokallag og arbeidslag tok på eget initiativ seg tid til å hjelpe.

Sent fredag kveld fikk vi hjelp av en sporhund som søkte seg frem til retningen Peik sannsynligvis hadde løpt ved hjelp av DNA fra halsbåndet hans. På bakgrunn av dette sporet gikk vi etter tips fra et vitne opp en bomvei fra Holsfjorden opp mot Lindeberget. I mangel av andre forslag lot vi Peiks lillebror få mulighet til å søke litt. Etter rundt 15 minutter kom plutselig begge hundene løpende tilbake mot oss. Peik var funnet av sin bror, og var tilsynelatende uskadet. Etter et besøk hos veterinæren fredag kveld fikk vi bekreftet at Peik kun var dehydrert, og hadde noen små sår.

Det vil føre for langt å nevne alle som har hjulpet oss, men dere skal vite at vi er ufattelig takknemlige. Vi vil imidlertid rette en spesiell takk til den organisasjonen Rømlingen som drives på frivillig basis. Uten deres innsats ville saken ville kanskje ikke historien fått en lykkelig slutt.  Det er godt å vite at det finnes så mange mennesker med hjerte for hund. For oss og mange andre er hunden et familiemedlem, og ikke bare en hund.»

 

– Lise Ligaard og Christian Lundin