Roy Allan Skaret anmelder aktuell bok:

Forfatter Ernst Rolf Østmoe tegner et noe dystert fremtidsbilde for rype- og skogsfugl i Norge – i alle fall i et langtidsperspektiv.

I boka «Rype og Skogsfugl – Jaktbare arter eller rødlistet og fredet i framtida?» tar Østmoe for seg det meste av det som finnes av tilgjengelig forskning og historisk dokumentasjon på årsaksforhold til bestandsutviklingen av hønsefugl. Både i et korttids- og et langtidsperspektiv. Østmoe er utdannet ved Høyskolen i Hedmark og har lang erfaring med arbeid i natur og utmark. Ikke minst har han lang erfaring fra jakt, samt at han i en tiårs periode drev med oppdrett av storfugl, orrfugl og lirype. Han tar for seg en rekke årsakssammenhenger på hvorfor bestandsutviklingen har pekt nedover – og fortsatt peker nedover – i et langtidsperspektiv. Boken viser klart hvordan mange enkeltfaktorer sammen ser ut til å ha skapt stadig trangere kår for våre ryper og skogsfugl. Han peker på at en del av disse faktorene har klart større betydning enn andre og at jakta nok har langt mindre innvirkning enn mange ønsker å tro. Han er sterkt kritisk til hvordan man i dag avvirker og steller i skogen. Måten vi driver tynning, flatehogst med svære effektive skogsmaskiner bidrar sterkt til å fjerne livsviktig vegetasjon og beiteplanter for både hønsefuglartene og en rekke andre arter i vår natur. Dette skjer til tross for at det er utarbeidet en rekke rapporter og planer på hvordan man bør drive skogbruket for å ta vare på miljøet og viltet. Naturen er i stadig endring og etter 1950 har endringene skjedd langt raskere. Stadig utbygging av både hytter og veger gjør at områder forandres og viltets beste oppvekstområder blir stadig færre. Bare i en 15-årsperiode frem mot 2012 gikk omkring 2500 kvadratkilometer inngrepsfri natur tapt i Norge. Fugl og dyr som havner på rødlista havner der i første rekke på grunn av arealendringer som er gjort med myndighetenes støtte og velsignelse. Summerer man alle de tenkelige bestandsreduserende faktorene som Østmoe berører så ser ikke fremtidsutsiktene lyse ut for rypa og skogsfuglene. Men det vil fortsatt i mange år være store lokale variasjoner. Noen lyspunkter finnes også – blant annet at det i enkelte områder ser ut til å bli «tettere» mellom de gode smågnagerårene igjen. Dette har utvilsomt en positiv innvirkning på fuglebestanden i de områdene. Østmoe er ellers ganske kritisk til grunneierlag/valdeiere som bare benytter begrensning i kortsalg og baglimit som tiltak for å bedre bestanden. Han mener grunneiere og samfunnet som helhet må være villig til å ta konsekvensene av tilegnet kunnskap. Det er nok nettopp her den største utfordringen ligger, men det er nok fortsatt slik at økonomiske hensyn veier tyngre enn hensynet til våre hønsefugler. Boka innledes med historier fra eventyrlige rypejakter på Hardangervidda for vel hundre år siden. Blant annet om da jegeren Axel Heiberg skjøt 112 ryper fra seks om morgenen til klokken 12 på formiddagen. Slike enorme forekomster vil vi nok ikke oppleve igjen, men vi kan fortsatt håpe at det blir mange fine

jaktår fremover, selv om langtidsutsiktene ikke er gode. Østmoes tankevekkende bok burde kanskje være et pensum for dem som sitter og bestemmer rundt omkring i vårt land. Helt fra toppen på Stortinget og beslutningstakere på alle nivå i fylker og kommuner. Og ikke minst for grunneiere, valdeiere og de som bestyrer jakta rundt omkring i vårt vidstrakte land. Roy Allan Skaret FAKTA: Tittel: «Rype og Skogsfugl. Jaktbare arter eller rødlistet og fredet i fremtida?» Forfatter: Ernst Rolf Østmoe Utgitt på eget forlag. Pris kr 299,-