Ett år hønsegård og det andre året praktisk talt tomt – slike skifter er ikke uvanlig når det gjelder rypebestanden.

I Morgenbladet i dag er det en flott og lærerik artikkel om ryper og de svingningene som har pågått i mer enn hundre år. Hvorfor er det sånn, er en rød tråd i saken.

Johan B. Steen, som forsket på rypa, sa at det var en ting man ikke kunne bli helt klok på, og det var rypenes atferd. «I dette faget blir du aldri ferdig utlært», pleide han å si, og siktet til sin profesjon som rypeforsker. Noe av det samme kommer frem nå.

«Vi er i dag like uvitende om hva som driver lange svingninger eller trender i bestandene som de var på Nansens tid. Grunnen er at rypeforskningen aldri fikk den «brede tilnærmingen» og «velvillige bistanden» som naturforskerne etterlyste for 104 år siden. Til tross for at lirype (ikke fjellrype) nå overvåkes bedre, mangler økosystemperspektivet forgjengerne våre nøstet i. Et ekspertråd opprettet av Klima- og miljødepartementet har konkludert at overvåkningen av fjellet – som utgjør en tredjedel av Norges areal – er svært mangelfull», står det i Morgenbladet.

Det sies at behovet for økosystembasert overvåkning nå er presserende, og det hjelper ikke at mange vinterlandskap har flokker med ryper, som viser seg, til glede for ikke minst fuglehundeiere.

Rypa er på rødlisten og den trenden er ikke enestående. En rekke andre arter i fjellet har også havnet på rødlistene. Trolig er dette symptomer på gjennomgripende økosystemendringer – kanskje drevet av klimaoppvarmingen eller mangel på helhetlig økosystemforvaltning, sies det i artikkelen i Morgenbladet.

Det er Rolf A. Ims, professor ved Norges arktiske universitet som skriver artikkelen, sammen med forsker ved samme universitet, John-André Henden. De to forteller at store bestander av drøvtyggere – både ville og tamme – har gitt flere predatorer som begunstiges av kadavre og slakteavfall, mens de desimerer reir av ryper og andre fuglearter. Økende avfallsmengde knyttet til bygging av hytter og annen infrastruktur kan ha den samme virkningen. Klimaoppvarmingen trekker i samme retning, fordi nye arter invaderer fjellets og nordområdenes økosystem, hvor de inntar roller som parasitter, konkurrenter og predatorer. Samtidig påvirkes fjellets nøkkelarter direkte av klimaendringer – blant annet smågnagere som bukker under etter mildværsepisoder i et stadig mer vekslende vinterklima.

Mange jeger er bekymringsløse nå fordi de har sett mye rype i fjellet i vinter. Forskerne mener at ny teknologi må tas i bruk for å belyse økosystemrelasjonene som påvirker ryper og andre arter i fjellet mer effektivt og helhetlig enn tidligere. De ønsker å få diagnostisert Fjell-Norges miljøtilstand. For at det skal kunne skje, trengs det betydelig større og mer langsiktige bevilgninger enn det naturforskerne er blitt til del siden Fridtjof Nansens holdt sitt rypeforedrag en gang for 104 år siden. Han var bekymret, han også, for rypas fremtid.

Vil du lese mer, gå inn på nettsiden: https://morgenbladet.no/ideer/2018/02/hva-skjer-med-rypene