Øyvind Holm var ute og luftet hund sist søndag, da engelsksetteren Triton gikk gjennom isen. – Han berget seg, mye takket være GPS, sier eieren.

Fuglehunden har bedt Øyvind om å fortelle hva som skjedde. Han er opptatt av å gjøre hundeeiere oppmerksom på tynn is og farlige råk, som hvert år krever både dyre- og menneskeliv.

 

–    Redningsbiler kom og reddet Triton opp av vannet. Hadde de ikke kommet, ville det ha gått galt, sier han. Her er historien:

Det var en flott dag med noen få minusgrader og solskinn. Vårt normale turområde i Østmarka hadde hatt hyppige besøk av ulv den senere tid, så turen den søndagen ble lagt til naturreservatet Stilla, rett nord for Lillestrøm på Romerike.

Mye energi skulle forløses i begge engelsksetterne, Royalura’s Triton og Kongsvoldrypas Sao. Derfor satte jeg på begge hundene GPS halsbånd før slipp. På gnistrende føre tok de løs på sedvanlig vis, yre og glade ga begge max utover stubbåkrene. Alt forløp normalt, helt til GPS’n varslet stand på Triton – 185 meter unna.

Triton er snart 6 år, så normalt sett tar jeg det helt med ro når han står. Men ikke denne gang, jeg så at han stod midt i elva Stilla på GPS mottakeren. Jeg løp det jeg orket over stubben. Jeg nærmet meg elven og hørte han jamret. Sao var ikke ute i elva og han ble koblet. Det er veldig tett vegetasjon langs elva, men jeg lokaliserte han i et råk i isen 20 meter fra land.

Heldigvis hadde jeg med mobiltelefon, og kontaktet 110 sentralen omgående. Det var om å gjøre å forklare så rolig som mulig hvor vi befant oss til operatøren på 110 sentralen. Ikke enkelt det, men redningsbilene kunne kjøre på traktor vei til omtrent 200 meter fra der hunden lå i elva.

Jeg opplevde det enormt stressende å bare kunne stå å se på det drama som utspant seg ute i elva, og tiden går jo ikke i det hele tatt. Triton ble svakere og svakere og jeg vurderte faktisk seriøst å prøve å redde han selv. Da ringte 110 sentralen, og de opplyste at de straks var framme. Operatøren sa jeg ikke måtte finne på å hoppe på elva.

Bergingsbilen kom relativt raskt, og en ferdig skiftet ‘’froskemann’’ med svømmeføtter kastet seg på elva. Han hadde en livline festet på kroppen. Isen brast under redningsmann hele veien ut til råket. Det tok sin tid og det var tungt å komme fram til hunden. Under tiden hadde Triton blitt stille og det var så vidt han hadde hodet over vann da redningsmann fikk takk i han. Deretter gikk det fort. To redningsmenn på land halte inn hunden og redningsmann i elva. Redningsmann var rimelig utkjørt, Triton var sterkt medtatt og nedkjølt. Han klarte hverken å riste seg eller å stå. Han var fjern i blikket og nærmest apatisk.

To mann satte straks i gang å tørke pelsen hans, for så legge han i ulltepper, samt folie som reflekterer varme tilbake i hunden. De satte oksygenmaske på hunden, og la han inn i en varm redningsbil de hadde kjørt frem på traktorveien. Triton begynte etter hvert å riste slik hunder som prøver å holde varmen gjør. Da sa redningsmann at han berger seg nå…..

Vi fikk skyss tilbake til bilen vår som ble varmkjørt før vi flyttet Triton over dit. Så kjørte vi hjem til matmor Monica der peisen brant godt, og den beste pleie ventet gutta. Triton ble raskt kvikkere inne i varmen foran peisen, og hans tilstand var normalisert i løpet av søndag kveld.

Dessverre er lignende hendelser som dette, noe jeg har opplevd ramme både hunder og mennesker tidligere. Denne gang var marginene på hundens side, ca 25 minutter i vannet er helt på grensen av hva han tålte. Stedet det skjedde, og GPS sporing var avgjørende for at han berga seg denne gang.