Det er med stor sorg at vi fuglehundeiere mottok budskapet om at Marit døde brått, bare 53 år gammel. Mange av oss hadde gleden av å bli kjent med henne, og hun vil etterlate seg et stort tomrom i vårt miljø.
 
Marit var et dedikert hundemenneske og hadde en filosofi som var tuftet på respekt for og kjærlighet til hund. Hun la ned mye tid og omsorg i sine hunder og var genuint opptatt av både å forstå og kunne lese hunder gjennom deres atferd og respons på læring.
 
Mange har hatt gleden av å ha gått «i lære» hos Marit. Hjemme på Kana i Hurum tok hun imot andres firbente og den sjelen hun la i sine egne, var naturlig å legge i andres hunder også. Hun delte villig sin kunnskap og erfaring med andre og var opptatt av det enkelte individ både når det gjaldt hund og eier. Marit har hjulpet mange fuglehundeiere med å komme i mål med sin jakthund slik at begge kunne lykkes med det de elsket aller mest – å jakte.
 
Marit startet med fuglehunder tidlig i sitt voksne liv, hennes første hund var en langhåret vorstehhund. Men det var engelsksetter som raskt ble hennes foretrukne rase. Hun bodde flere år i Finnmark sammen med sin første engelsksetter Troll, en hund hun lyktes godt med. Sammen kunne de vise til gode resultater både på jaktprøver og i utstillingsringen, da han både ble NJCH og NUCH.
 
Troll var med på å skape navnet til hennes oppdrett, Trollætt. Gjennom avl gledet hun mange hundeeiere, men fremmet også engelskssetter som rase. Hunder som kommer fra Trollætt preges av å være stabile og gode jakthunder, med et meget trivelig gemytt. Dette kunne også dokumenteres med flere flotte resultater både på jaktprøver og utstilling på mange av de hundene som kom fra henne, også hennes egne.
 
Et lite oppdrett av langhåret dachs har hun også hatt, derfra er det flere godkjente ettersøkshunder.
Marit vokste opp i en famille som vært svært engasjert både politisk og i samfunnet, både lokalt og nasjonalt. Hun var aktiv i det lokale miljøet, spesielt innen NJFF hvor hun hadde flere ulike verv, var instruktør for jegerprøven og drev med aversjonsdressur på sau. Marit var også en viktig del av ettersøksgruppa i Hurum. Hun engasjerte seg også i raseklubber og har også innehatt flere verv i NESK.
Hun var også svært opptatt av dyrenes helse og utdannet seg som behandler innen osteopatiske prinsipper. For ikke lenge siden hadde vi et intervju med Marit, der hun delte sin kunnskap om hundehelse og var nøye og etterrettelig i det hun drev med. Vi fikk gode tips om hvordan vi kunne forebygge skader gjennom tøying og massasje av våre firbente venner slik at de får et best mulig liv. At våre firbente venner hadde det godt, var noen som lå hennes hjerte svært nær.
Det er ikke lett å sammenfatte Marit i korte ord. Hun var et raust medmenneske med et stort hjerte som hadde plass til mange, både dyr og mennesker. Et stort og alvorlig hjerneinfarkt satte en stopp for det livet hun elsket å leve. Marit var et dedikert naturmenneske og var ofte i fjellet, både for å trene fuglehund og være på jakt. Men det var Finnmarksvidda som lå Marits hjerte nærmest.
Savn vil følge henne.
Marit Hennum bisettes i vakre Holmsbu kirke 3. november kl.13.30.
– Siri Walen Simensen