Dette gjelder når det er utvidet båndtvang

Vi gir deg svarene på hvordan du skal forholde deg når det er utvidet båndtvang. Du kan trene fuglehunden, selv om det er sau ute, hvis grunneieren lar deg få lov.

Advokat Håvard H Holdø forteller at det imidlertid finnes en situasjon, der det ikke nytter å spørre grunneieren:

Grunneieren kan ikke gi en fuglehundeier rett til å trene hunden, uten å holde den i bånd, når det er fastsatt utvidet båndtvang av hensyn til klovvilt ved krevende snøforhold, og dermed overprøve kommunens forskrift. Dette spørsmålet er behandlet i boken han har skrevet, ”Viltloven kommentarutgave”, i kapittelet om regler knyttet til forholdet mellom viltet og hunder etter viltloven § 52. Kort fortalt bygger svaret på en tolking av hundeloven § 6 holdt opp mot § 9. Holdø redegjør kort for bakgrunnen:

I perioden utenom den alminnelige båndtvangen, i tiden fra og med 21. august til og 31. mars, kan kommunene med hjemmel i hundeloven § 6 annet ledd fastsette utvidet båndtvang i seks ulike situasjoner. Det er:

a)						i og i tilknytning til boligområder og handleområder,
b)			i parker, på gravplasser, på og ved skoler, barnehager og anlegg for lek, idrett, sport eller rekreasjon,
c)		på og ved bestemt/angitte turstier, turveier, merkede skiløyper, leir- og rasteplasser,
d)					i bestemt angitte andre områder på land, i vann eller sjø som er allment benyttet som tur- og rekreasjonsområder,
e)				i hele eller deler av kommunen i bestemt angitt tidsrom når storfe, sau, geit eller hest normalt går ute, eller
f)	under ekstraordinære forhold som gjør båndtvang påkrevd for å beskytte viltet.

I hundeloven § 9 første ledd bokstav f gjøres det unntak fra utvidet båndtvang fastsatt av kommunen i enkelte situasjoner. For hund som brukes for jakt, jakthundtrening og jaktprøver gjelder ikke utvidet båndtvang fastsatt i medhold av § 6 annet ledd bokstavene c, d og e. Det vil si for bestemt/angitte turstier, turveier, merkede skiløyper, leir- og rasteplasser, for allment benyttet som tur- og rekreasjonsområder og der storfe, sau, geit eller hest normalt går ute.

Når kommunens forskrift derimot knytter seg til § 6 annet ledd bokstav f – hensynet til viltet, herunder klovvilt når det er mye snø – gjelder ikke unntaket for båndtvang for hunder under jakt, jakthundtrening og jaktprøver. Spørsmålet som er reist knytter seg nettopp til denne situasjon. I disse tilfellene gjelder båndtvangen også for trening av fuglehunder, og ved jakt.

Bestemmelsen i § 6 annet ledd bokstav f tar særlig sikte på situasjoner med mye løssnø. Bestemmelsen medfører en forholdsvis snever unntaksregel, og dette understrekes ved kravet om at det må være «ekstraordinære forhold». Det følger av hundeloven § 6 tredje ledd at denne utvidede båndtvangen bare kan innføres i de områder av kommunen hvor viltet man ønsker å beskytte har sitt leveområde. Det sies der også at båndtvangen må opphøre straks forholdene tilsier det. Dersom en grunneier eller hundeeier som har fått tillatelse til å drive jakthundetrening er uenig i at vilkårene for å innføre båndtvang etter denne bestemmelsen er oppfylt, vil den best måten å gå frem på være å påklage kommunens vedtak til fylkesmannen. En slik klagerett følger av hundeloven § 6 tredje ledd. Det vil absolutt ikke være å anbefale selv å overprøve kommunens vedtak ved å bryte kommunens vedtak om utvidet båndtvang.

Det er også viktig å være klar over at det gjelder en særlig aktsomhetsplikt, utover den alminnelige aktsomhetsplikten etter hundeloven § 3, for hundeeieren i de tilfellene hvor unntaket fra utvidet båndtvang for hund som brukes for jakt, jakthundtrening og jaktprøver kommer til anvendelse, det vil si der det er utvidet båndtvang fastsatt etter hundeloven § 6 annet ledd bokstavene c, d og e. Det følger av hundeloven § 9 tredje ledd at i disse situasjonene kan hunden slippes på en aktsom måte slik det er naturlig ut fra bruksformålet, når dette ikke er i strid med viltloven, naturmangfoldloven eller regler om båndtvang.