Sommerens plager

Nå er sommeren endelig rett rundt hjørnet igjen, og vi er mer ute med hundene våre enn vi har vært på lang tid.

Av Mona Larsen
Laboratorieansvarlig – Fredrikstad Dyrehospital

Med sommeren og det fine været kommer det også noen ”plager” og jeg tenkte å skrive litt om hvordan vi kan gardere oss mot noen av disse og hva som kan gjøres når skaden først har skjedd!

Flått (ixodes ricinus), flåtten har mange navn, skaubjønn, skogmann og lignende. Den flåtten vi ser mest av her hos oss er den såkalte skogsflåtten. Den trives i høyt gress, i busker og kratt, men den sees også på vanlige gressplener, hager og campingplasser da populasjonen av flått har økt de siste årene.

Flåtten er ikke ett insekt, men en midd i edderkoppfamilien, den har 8 bein og 3 livsstadier. Det er kun hunnene som suger blod. Når hunnen er ferdig med måltidet sitt har den økt sin egen vekt cirka 200 ganger. Den legger eggene sine under det øverste jordlaget i bakken.

De fleste flåttbitt forårsaker ofte litt kløe og irritasjon rundt bittstedet. Dette kan ofte sees som en rød kul der flåtten har sittet. Det beste er å fjerne flåtten så fort den er oppdaget. Dette kan gjøres med fingrene eller med en flåttfjerner eller pinsett.

Gamle kjerringråd som å smøre på olje eller smør har ingen virkning, annet enn at dette kan få flåtten til å kaste opp under huden og skape infeksjon.

Det finnes flere midler mot flått, men det beste er å bruke ett preparat som er godkjent av de Norske helsemyndigheter. Disse midlene er reseptbelagte og fås hos din veterinær.

Mange bruker dråper, disse skal dryppes i nakken på hunden 1 gang i måneden og må gjentas dersom hunden blir vasket/sjamponert.

Flåtthalsbånd, har en repellerende effekt mot flått og har en virketid på cirka 6-8 måneder, men skal tas av dersom hunden skal sjamponeres. Hunden kan fint bade og leke i fersk og saltvann med halsbåndet på.

Etter at halsbåndet har vært på en periode kan det tas av og virkningen vil fortsatt være tilstede i 7 dager, da virkestoffet sitter i underhudsfettet hos hunden. Dette r en løsning som passer bra for hunder som jakter eller runderer om man er redd for at de skal sette seg fast.

Det finnes også tabletter som kan gis for å redusere faren for flåttbitt, disse gis hver 12. uke, tablettene -passer fint for hunder som bader mye.

Det finnes vaksiner på markedet som kan gi beskyttelse mot sykdommen Borreliose, denne gis 1 gang årlig. Vaksinen har ingen -repellerende effekt mot flått, så den vil fortsatt sette seg på dyret og suge blod.

Grunnen til at vi behandler -hundene våre mot flått er for å -redusere faren for flåttbårne -sykdommer som: Borreliose og Ana-plasmose .

Borreliose er en sykdom som forårsakes av bakterier fra flåtten som overføres fra flåtten når den suger blod av hunden. Symptomer på Borreliose kommer ofte etter 2-5 måneder og utarter seg blant annet med nedstemthet, halthet, stive ledd, feber og nedsatt allmenntilstand. Ikke alle hunder som får sykdommen vil vise symptomer. Noen hunder kan også få -nyreproblemer som følge av en Borrelia infeksjon.

Anaplasmose er også en sykdom forårsaket av bakterier, disse bakteriene formerer seg i de hvite blodcellene, og gir symptomer som nedstemthet, feber, dårlig matlyst. Behandling med antibiotika har god effekt.

Husk og alltid sjekke over hunden etter skogsturer eller turer i høyt gress og kratt. Vet man at det er områder med mye flått kan man i den verste perioden styre unna disse stedene.

Huggorm (Vipera berus)Trives godt på fjell og steiner i solen tidlig på året og trekker seg inn i skogen når det blir varmere.

Huggormen kjennes igjen på det sorte sikksakkmønsteret den har på ryggen, men det finnes også huggorm som ikke har dette mønsteret, den er som regel nesten helt sort.

Dersom hunden din skulle bli bitt av huggorm, bør du snu og gå rolig tilbake til bilen, eventuelt bære den. Unngå stress da det gjør at blodet (og giften) pumper -fortere rundt i kroppen hos dyret.

Ny forskning har vist at de så-kalte ”huggorm-orm-tablettene” som vi pleide å ha med oss tidligere ikke har den ønskede effekten. Det eneste tablettene gjør er å fjerne symptomene fra bittet. Så man har gått bort i fra tablettene og ønsker i stede å gi hunden som er bitt av huggorm ett antiserum.

Så etter at du har gått rolig med hunden til bilen, bør du ta kontakt med en veterinær og fortelle hvor hunden er bitt og gi beskjed om at du kommer til klinikken, slik at hunden kan få den oppfølgingen og behandlingen den trenger etter ett bitt. Hunden trenger væskebehandling og antibiotika behandling sammen med eventuell smertelindring på en klinikk.

Det er alltid bedre at en hund får ett bitt i snuten og ansiktet enn i beina, dette er fordi de store blod-årene ligger lett tilgjengelig i beina i forhold til i ansiktet.

Prognoser etter huggormbitt er gode, og de fleste hunder blir helt friske igjen, etter behandling hos veterinær. 30% av bitt fra huggorm inneholder ikke giftstoffer.

Veps:( Vespula ) Hva er vel bedre enn å ligge på gresset en sommerdag og slappe av hvis du er hund, helt til det kommer en veps.

Hunder har en tendens til å prøve å spise veps, ett vepsestikk kan gi allergiske reaksjoner og bør behandles dersom dyret viser tegn til smerter, hovner opp eller sliter med å puste.

Ett vepsestikk i labben kan være smertefullt, spesielt hvis brodde -sitter igjen, prøv å fjerne brodden så raskt som mulig og skyll gjerne med kaldt vann for å lindre smerten.

Følg med på stikkstedet, så du har kontroll om det skulle hovne opp, dersom hunden er stukket i munn, kan dette føre til at hunden kan få problemer med å svelge og puste.

Ved stikk i munn/snute parti bør du ta kontakt med veterinær ganske kjapt for å få behandling mot hevelse og smerter.

Brennmanet: (Cyanea capillata)  for oss som ferierer ved sjø og  vann,  har ofte møter med brennmaneter. Dersom hunden skulle være uheldig å treffe en brennmanet og bli brent er det kaldt vann og is som gjelder. Dette hjelper til å lindre smertene. Skulle hunden derimot ha store smerter skal en veterinær kontaktes.

Pass opp for varmen i biler i sommer, ikke la hunden ligge igjen i bilen.

Fra Fuglehunden nr. 4 - 2016

FUGLEHUNDEN

Denne artikkelen ble publisert i Fuglehunden nr. 4 – 2016.