Immunforsvar, hva er det

I denne utgaven av fuglehunden skal jeg prøve å lære dere litt generelt om immunforsvaret fordi det er så viktig for mange prosesser i kroppen. Vi deler immunforsvaret inn i ett uspesifikt og et spesifikt immunforsvar. I det uspesifikke immunforsvaret inngår blant annet hudbarrieren og normalfloraen på huden. Den normale bakterieflora gjør det vanskeligere for sykdomsfremkallende bakteriene å få fotfeste.

I luftveiene er det også en normal flora og et tynt slimlag som gjør det vanskelig for sykdomsfremkallende bakterier og virus og feste seg. Cellene som omkranser luftveiene er utstyrt med flimmerhår som transporterer bakterier og fremmede partikler ut av luftveiene. Hosting og nysing er også mekanismer som kroppen bruker for å få fremmede bakterier og virus ut av luftveiene.

I tarmsystemet finnes det også en normal flora hindrer etablering av sykdomsfremkallende bakterier. Balansen i denne tarm floraen blir forskjøvet hver gang hunden får en antibiotikakur. I magesekken er det lav ph på grunn av syreproduserende celler og hunder har enda lavere ph enn oss mennesker. Den lave ph-en gjør at hundene kan spise mye rart uten å bli dårlige i magen, men av og til får de oppkast og diare og det er tarmsystemet sin måte å kvitte seg med fremmede bakterier og virus på. Det uspesifikke immunforsvaret reagerer med en gang når en fremmed bakterie, virus eller parasitt prøver å angripe kroppen. Det uspesifikke immunforsvaret reagerer raskt, på samme måte hver gang og husker ikke inntrengeren fra gang til gang. Dette i motsetning til det spesifikke immunforsvaret der kroppen bruker litt lengre tid på å reagere, men der systemet har spesifikke reaksjoner avhengig av hvilke bakterier, virus, sopp eller parasitter som angriper kroppen og der immunforsvaret husker inntrengeren for hver gang. Det spesifikke immunforsvaret består av celler som spiser inntrengeren og viser det fram til immuncellene. Immun-cellene dreper de infiserte cellene og produserer antistoffer mot inntrengeren. Noen av immuncellene kalles lymfocytter og mange av de bor i lymfeknuter, milt, beinmarg og tarm. En del av dem patruljerer blodbaner og lymfebaner og jakter på inntrengere.

Mennesker og dyr er helt avhengig av at immunforsvaret utvikler seg og modnes etter at vi er født. Spedyr har brissel (tymus ) der lymfocyttene modnes og læres opp til hvilke inntrengere de skal reager på. De lymfocyttene som angriper kroppens egne celler blir drept i denne prosessen.

Hundevalper er helt avhengig av å få antistoffer via råmelk fra mor for de er ikke i stand til å lage disse selv i den første delen av livet. Ved vaksiner blir det spesifikke immunforsvaret stimulert og lymfocyttene produserer antistoffer mot det viruset eller bakterien vi vaksinerer i mot, kroppen produserer også huskeceller som skal gjenkjenne bakterien eller viruset neste gang. Et vaksinert dyr som møter viruset neste gang har da ett immunforsvar som reagerer raskt og spesifikt mot akkurat det viruset og kroppen blir beskyttet mot infeksjon, hunden blir ikke syk.

Forekomsten av allergier er økende hos både dyr og mennesker uten at årsaken er funnet. En teori er den såkalte «hygiene teorien», der forskere har funnet ut at vokser du opp på gård eller har hund eller katt i familien er det mindre sjanse for å utvikle allergi. Tanken er at blir du utsatt for infeksjoner og forskjellige mikrofloraer vil immunforsvaret bli rettet inn mot dette og dermed ikke så lett utløses av allergi framkallende stoffer som pollen, husstøvmidd og fôrmidd. Det er blant annet vist i forsøk at hunder som er arvelig disponert for å få allergi vil få mindre plager med allergien sin hvis mor får melkesyrebakterier under drektigheten og så lenge valpene er små.

Dette var en kort introduksjon til immunforsvaret og hvordan det fungerer, håper julen har vært bra for to og firbeinte når dette leses og forsvaret har gjort jobben sin så alle er friske og raske.