Tenk deg scenariet: Hunden din har fått våteksem igjen og du ringer til dyrlegen. Du vet akkurat hva du vil ha; en salve med antibiotika og en tablettkur, da ble hunden så bra sist. Men dyrlegen vil ikke skrive ut antibiotika over telefon. Hun vil undersøke dyret først for å finne ut hvorfor hunden din får våteksem. Du har dårlig tid denne dagen og du kjenner at du blir litt irritert, kan de ikke bare skrive ut en resept så blir det bra, men dyrlegen står på sitt og sier at hun kan se på hunden din samme ettermiddag. 

Etter nøye undersøkelser og klipping av pels rundt våteksemet finner dyrlegen luseegg og noen få voksne lus. Behandlingen blir ikke antibiotika, men en lusekur, klipp av området og du får beskjed om å vaske området med en medisinsk shampo mot infeksjon og kløe. Etter en uke er kløen borte og huden begynner å heles og hunden slapp antibiotika kur.

Hvorfor er det så viktig at dyrlegen ikke ukritisk skriver ut antibiotika til ørebetennelser, urinveisinfeksjoner og hudinfeksjoner hos hundene våre? Hvorfor skal alltid dyrlegen finne en årsak til urinveisinfeksjonene hvis hunden din får det om og om igjen? Eller ørebetennelsene eller hudinfeksjonene?  Og hvorfor er det absolutt ikke anbefalt å bruke depot antibiotikapreparater, en sprøyte som varer i 14 dager? Høres enkelt og greit ut, men det er ikke akseptabelt hvis vi vil minske antibiotikaresistensen blant bakteriene som omgir oss. Og hvorfor er det like viktig at leger er restriktive med å skrive ut antibiotika til influensasyke mennesker der sykdommen er forårsaket av virus?  Ukritisk bruk av antibiotika hos mennesker og dyr har gjort at flere og flere bakterier er motstandsdyktige mot antibiotika.  Bakteriene får denne egenskapen pakket inn i arvematerialet sitt, som en «app» på en mobiltelefon. Det koster bakteriene energi å opprettholde resistensegenskapene så hvis antibiotikaene forsvinner fra miljøet vil ofte bakteriene kunne kvitte seg med resistensgenene sine igjen.

Mennesker som har influensa har ingen glede av antibiotikabehandling fordi influensa er forårsaket av virus og dette har ikke antibiotikaen noen effekt på. Mennesker kan ikke smitte dyrene sine med influensa fordi virusinfeksjoner holder seg som regel til den arten den er laget til, slik er det ikke med bakterieinfeksjoner som lettere smitter mellom mennesker og dyr. Det er derfor sett flere tilfeller der hunder bærer multiresistente bakterier (MRSA-multiresistentstafylokokkus aureus) som smitter mennesker. Hundene blir ofte ikke syke av bakteriene og det er det ikke sikkert at menneskene heller blir. Men hvis menneskene skulle bli syke av de multiresistente bakteriene har man ikke noen antibiotika som virker mot dem.

Hunder og katter har sin egen multiresistent bakterie som heter MRSP- mulitresistent staphylococcus pseudintermedius. Det er stadig flere hud- og urinveisbakterier som utvikler motstandskraft mot antibiotika og dette er ett problem for både mennesker og dyr. Tradisjonelt sett har situasjonen vært mest prekær i andre deler av Europa og i USA, men bakteriene bryr seg ikke om landegrenser. Når vi reiser mer enn vi gjorde før og tar dyrene med oss, er det større sannsynlighet for å ta med seg disse multiresistente bakteriene hjem.

Det vi kan gjøre for å bedre på situasjonen er å begrense forbruket av antibiotika og da spesielt de bredspektrete typene så mye som mulig.

Gå til dyrlegen og få dyret undersøkt før behandling med antibiotika. Ofte er det ikke nødvendig med bruk av antibiotika og man kan bruke lokal-behandling for å få bukt med problemet.

Noen hunder får gjentatte øre- og hudbetennelser eller urinveis-infeksjoner. Be dyrlegen om å lete etter årsaken istedenfor å behandle gjentatte ganger med antibiotika. I disse dager får alle dyrleger i Norge som jobber med smådyr tilgang på nye retnings-linjer for bruk av antibiotika ved infeksjoner i de forskjellige organsystemene. Disse retningslinjene er laget for å hjelpe veterinærene til å bruke mindre antibiotika og bruke riktig type når det er aktuelt.