Fuglehundens nedarvede egenskaper

Hjem/Hundetrening/Fuglehundens nedarvede egenskaper

stand_ill_solnedgang_19029865

Fuglehundens nedarvede jaktinstinkt varierer voldsomt fra individ til individ. Noen hunder våkner sent, mens andre jakter bevisst fra første stund. Noen hunder tar ikke stand før de har fått mye erfaring, mens andre tar stand og holder standen på den første rypa de finner. Hvorfor er det slik? Og hvorfor er enkelte hunder «stjerner» på jaktprøver når de er unge, men gjør det mindre bra når de blir eldre? 

Tekst: Jon Georg Hov. Ill.foto: Shutterstock.com

 

Jaktinstinktet – hva er det?  

Et instinkt er altså definert som en medfødt programmering til å utføre komplekse atferder uten forutgående læring. Rovdyrets evne til å løpe opp, fange og drepe dyret blir kalt jaktinstinkt. Alle instinkter er medfødt og nedarvet, og disse kan vi kan påvirke gjennom læring. I fuglehundens jaktinstinkt finner vi forskjellige egenskaper:

  1. Motivasjon for å finne fugl
  2. Stand
  3. Jagelyst
  4. Drap

Det som er fascinerende med disse egenskapene er at det ikke er sammenheng mellom dem.

Et individ kan for eksempel ha voldsom stor motivasjon for å finne fugl, men når fuglen først letter, er den ikke interessert i å løpe etter. En annen har ikke motivasjon for å finne fugl, men når den først finner, skal det jages hemningsløst. Den formen for «jaktlyst» vi ønsker for våre fuglehunder er en stor motivasjon for å finne fugl. Det ideelle ville selvfølgelig vært å ha en hund med sterk motivasjon for å finne fugl, og ingen motivasjon for å jage fugl. Men å forstå hunders atferd er ikke alltid så enkelt. Vi sier for eksempel at hunder som hyler og kaster seg frem i kobbelet når de ser ryper på fjellet, har mye jaktlyst. Men når hunden etter en stund blir sluppet løs, finnes den ikke interessert i å søke etter fugl.

Spørsmålet er hvorfor noen hunder er mer motivert for å utvise den ene atferden, fremfor den andre? Mest sannsynlig handler det om avl – og den enkelte hunds oppfattelse av hvilken del av jakten (finne eller å jage), som er viktigst.

 

Motivasjon for å finne fugl –  en  avgjørende egenskap for å lykkes på jakt og jaktprøver

Enkelte unghunder jakter bevisst første gang de slippes i fjellet. Andre hunder trenger mye erfaring med fugl før de våkner. Dette kan ha sammenheng med hundens nedarvede egenskaper. Desto sterkere nedarvede egenskaper hunden har (i dette tilfellet stor motivasjon for å finne fugl), desto svakere stimuli reagerer hunden på (mindre erfaring med fugl).

 

Konrad Lorenz psykohydrauliske modell 

Den østeriske etologen Konrad Lorenz lagde en modell der han viser at det er en sammenheng mellom drifter, motivasjon og instinkter. Modellen ble laget for å forklare atferdenes grunnelementer, som for eksempel motivasjon. Modellen symboliserer egenskaper. Den indre motivasjonen eller driften symboliseres av et væskenivå. Når den indre motivasjonen er lav (lavt væske-nivå), skal det flere nøkkelstimuli til for å utløse en atferd. Nøkkelstimuli symboliseres med lodder. Utløsningsmekanismen symboliseres med en ventil. Når den indre motivasjonen er høy (høyt væskenivå) kan et enkelt nøkkelstimuli utløse utløsningsmekanismen. Altså er det kombinasjonen og størrelsen av indre og ytre stimuli som bestemmer om utløsningsmekanismen skal åpnes. Enkelte hunder trenger minimalt med miljøpåvirkning før de jakter og viser stor motivasjon for å finne fugl. Første gang de slippes i fjellet er de på jakt. Gjennom en slik definisjon er det naturlig å tro at slike hunder har sterkere nedarvede egenskaper (motivasjon for å finne fugl), fremfor hunder som trenger mye erfaring med fugl før de våkner. Dette vil også reflekteres i videre avl.  Derfor er det svært positivt at en unghund våkner tidlig og jakter bevist med minimalt med erfaring.

 

Fuglehundens standegenskaper

Fuglehundens standegenskap kan utvikle seg i to retninger, avhengig av hvor sterke eller svake nedarvede egenskaper hunden har for å feste stand.

Har hunden sterke standegenskaper har den mindre motivasjon til å få fuglen på vingene. Har hunden svake standegenskaper har den sterk motivasjon for å få fuglen på vingene. En hund med sterke standegenskaper vil feste stand og holde standen helt av seg selv. Unghunden jobber i vinden og tar en kort stand. Etter en liten stund mister den tålmodigheten og tjuvreiser. Fuglen letter og jagelysten slår inn, noe som gjør at hunden løper etter. Senere på dagen tar den samme hunden stand på nytt. Denne gangen holder hunden standen sin litt lenger en forrige gang før den tar opp fuglen og forfølger. Det vil si at det er en endring i atferd fra den første situasjonen tidligere på dagen. Etter hvert som denne hunden får erfaring vil den holde standen litt lenger for hver gang. Til slutt kommer den til å være helt fast i stand, og den venter på oss slik at vi kan komme helt opp i situasjonen.

En hund med svake standegenskaper har sterk motivasjon for å få fuglen på vingene. En unghund med svake standegenskaper fester også stand. Etter en liten stund mister den tålmodigheten og tjuvreiser. Fuglen letter og hunden løper etter. Senere på dagen tar den på nytt stand, men denne gangen går den raskere på. Etter hvert som denne hunden får erfaring vil den få større og større motivasjon til å få fuglen på vingene. Etter hvert vil den ikke feste stand i det helt tatt, og unghunden utvikler seg til å bli en ren støkkmaskin.

 

Hvorfor utvikler hundene seg forskjellig? 

Hundens nedarvede egenskaper for å feste stand avgjør hvordan hunden vil utvikle seg. Atferd forandrer seg på grunn av konsekvensene atferden får. En hund endrer ikke atferd uten at det er en årsak til det.

En atferd kan endres ved å at den blir forsterket eller ved straff:

1. Forsterkning – øker hyppigheten av atferd

2. Straff – reduserer hyppigheten av atferd.

Dette er vitenskapelige begreper som ikke alltid blir brukt dagligtalen. Husk at hundens atferd forandrer seg som en følge av alle typer konsekvenser, ikke bare de vi gir til hunden. Hvis hunden for eksempel jager fugl og føler velbehag i situasjonen, får den en positiv forsterker som gjør at atferden øker i hyppighet.

 

Hvorfor vil unghunden med sterke standegenskaper feste stand og holde standen når den får erfaring?

Når hunden har festet stand og går frem letter fuglen. I neste situasjon ser vi at hunden holder standen litt lenger. Det vil si at gå frem-atferden har blitt «straffet» (negativ straff). Oppflukten av fugl etter stand gjør at hunden blir mer og mer forsiktig.

 

Hvorfor vil unghunden med svake standegenskaper få mindre og mindre motivasjon til å holde standen?

Når hunden har festet stand og går frem letter fuglen. I neste situasjon ser vi at hunden er mindre interessert i feste stand. Det vil si at gå frem-atferden har fått en positiv forsterkning. Oppflukten av fugl etter en stand er belønning, altså motsatt av forrige eksempel.

Å hevde at hunder som er trege til å reise fugl alltid er et resultat av eierens dårlige opplæring er en myte!

Har unghunden for sterke nedarvede egenskaper vil motivasjonen til å reise bli dårligere og dårligere desto mer erfaring den får. Dette er kanskje unghunder som var svært dyktig til å finne fugl da de var unge, fordi de reagerer på svake stimuli (lukt) i terrenget, og dermed takler vanskelige forhold som andre unghunder ikke klarer. Dette er en  årsak til at enkelte unghundstjerner ikke blir gode VK hunder.

 

Fuglehundens jagelyst

Å se gode unghunder i fjellet er alltid morsomt. Enkelte hunder viser et klassesøk og revirer utmerket. Ofte når jeg går på jaktprøver og ser en slik hund, er jeg alltid spent på om hunden er dressert. I mange tilfeller har ikke eieren noen mulighet til å stoppe den når det letter fugl. I slike tilfeller er hundens utmerkede søk mindre imponerende. Enkelte unghunder som viser glimrende søkskvaliteter tidlig, viser mindre motivasjon for å finne fugl, når muligheten til å jage blir borte. Hvis hunden opplever det å lokalisere fuglen som den største forsterkningen, er den mest motivert for det. Og hvis den opplever det å jage (endorfinene som denne atferd utløser), som den største forsterkning, er det det å jage som hunden er mest motivert for. Når det er tilfellet vil en del hunder som ikke får mulighet til å jage, miste mye av motivasjonen for å jakte.

I gamle dager sa man ofte at «en hund også skal tåle dressur» og det er et godt poeng. Vi snakker ikke om «harde» dressurmetoder, men at hunden må tåle å miste muligheten til å jage fugl uten at det går utover motivasjonen for å finne fugl. Men når hunden er motivert av jagelysten i jaktinstinktet og ikke motivasjonen for å finne fugl, ser vi at hunden mister motivasjonen for å jakte når den blir dressert i fugl. Desto mer imponerende er det når hunden går utmerket og i tillegg viser at den er dressert.

 

Det er vanskelig å finne drømmehunden

For sterke standegenskaper og for stor jagelyst er de største årsakene til at unghunder ikke blir gode i VK. Men det er svært positivt at en hund viser stor motivasjon for å finne fugl tidlig.

Det er ikke noe tvil om at skal man lykkes på jaktprøver må hunden jaktes med. Da vil hunden få svært positive forsterkere og intensiteten i jakten øker selv om den er fratatt jagemuligheten. Unghunder som også gjør det bra i VK, har bevist at de har svært gode nedarvede egenskaper. Jo sterkere egenskaper hunden har nedarvet, desto mindre påvirkning trenger den fra miljøet.


Kilde: Abrantes 2005. The Evolution of Canine Social Behavior 2nd Edition Wakan Tanka Publishers

2016-12-19T12:04:04+00:00 Av |Kategorier: Hundetrening|