Diverse-bilder-960-main

Tidligere jaktkonsulent i NJFF, Bertil Nyheim har flyttet tilbake til hjemgården i Nærøy, og satser nå for fullt på hund gjennom Nyheim Hunde- og Fritidssenter. Da jeg snakker med Bertil var han på vei sørover for å plukke opp noen hunder, så han er enkel å nå denne dagen. Han sitter bare i bilen og praten den går av seg selv. 

Tekst: Henriette Hanssen. Foto: www.nyheimguten.no

 

Bertil har nå hatt tre, delvis fire unghunder i stallen, alle fyller to år i løpet av vinteren. Hundene er nesten ikke stilt i UK.

Hvordan har du lagt opp treningen av unghundene?

– Jeg begynner veldig tidlig, og legger stein på stein, men jeg begynner ikke å kreve noe før jeg er hundreogti prosent sikker på at hunden vet hva jeg mener. Cluet må være å ha god nok dressur i forhold til utviklingen hunden er i, slik at hunden lykkes og roses. Dette er filosofien bak alt jeg gjør. Da er man der at hunden skal lykkes i størst mulig grad. Hunden skal synes fugl er helt fantastisk. Jeg starter tidlig, det vil si valpen er 4-5 måneder  gammel, litt avhengig av årstid.  Jeg benytter tamfugl i form av duer, og da er det KUN positivt. Hundene lærer indirekte av det den gjør. Her har jeg full kontroll, og kan lære hundene å gjøre ting riktig. Det er viktig samtidig som man ikke trenger å si så mye. Etter hvert som hunden vokser i situasjonene, økes utfordringene. Alle hunder kan feile, men det er om å gjøre å se signalene og være ærlig med seg selv. Et godt eksempel er at man ikke trenger å terpe mye for å få en valp til å sitte i ro foran matskålen før den får mat. Så enkelt er det egentlig med fuglehundens skolering. Forskjellen er at vi har 100 prosent kontroll på maten. Tar hunden maten før signal er gitt – tar vi maten bort og hunden skjønner at den må forholde seg rolig
til den får beskjed om å spise. Like enkelt kan det gjøres i forhold til fugl og annen
dressur!

Det gjelder samtidig å montere bremser tilpasset det individet man har, samt være ærlig og oppmerksom i forhold til hvilken hund man har. En «stri jævel» må ha bedre bremser enn en som ikke har særlig jagelyst. Hunden skal lykkes, og det skal ikke være negativ hakking når en hund ikke lystrer en ordre. Dersom man må blåse hardt og mye i fløyta og i verste fall må korrigere ofte, har man ikke vært ærlig nok med seg selv. Det gjelder å være veldig nøye og gjøre ting hundre prosent. Dressuren skal være god nok, hundene er ikke «ondskapsfulle» om de ikke hører etter, de er bare dårlig dressert!

Noen sier at de ikke vil ha en «ihjeldressert» unghund, men for meg blir det helt feil ordbruk. En feildressert unghund, ja det vil ikke jeg heller ha, men å være redd for å ha montert tilstrekkelige bremser på hunden stemmer ikke for meg. Jeg vil også ha unghundens råskap, men samtidig som jeg kan styre bremsene. Har jeg en som er frekk og freidig, stoppes den raskere enn en mer forsiktig hund som kanskje trenger å våkne litt mer før den stoppes. En «galning» blir trigget av å løpe etter, dette er en uvane som hunden har fått lov til å utvikle. Min mening er at det
vil være uærlig ovenfor hunden når man lar den gå etter og herje, for så å skulle ta den inn.

Hva er et talent for deg?

– Hva man skal legge i dette kan være vanskelig, men man ser ofte en ung hund som danser seg gjennom terrenget på en utrolig flott måte. Finner fugl og presenterer denne på en utmerket måte. Slike talenter skal man ta vare på og foredle. Det er kanskje ikke så lett å se talentet, og med riktig fremgangsmåte for hvert enkelt individ vil man kunne skape et «talent» som får sine velfortjente premier. UK er jo klassen hvor det er talentet som skal bedømmes.  I AK og VK er det den skolerte hund som vises frem, og vi skal ikke glemme at en lydig hund vil få premier – slik er det bare.

 

Utvikling i takt med erfaring

Hvordan har du utviklet deg fra du startet med hund i 1996 frem til nå? 

– Jeg har utviklet meg mye i forhold til hvordan jeg gjør ting. I starten fikk jeg mange «gode» råd om hvordan man skulle få hunden lydig – vi kan si det slik at ikke alle disse rådene brukes i dag. Jeg har nok mye bedre, og ikke minst lydigere hunder nå. Mye av dette kommer nok også av at jeg hele tiden har prøvd å sette meg grundig inn i hvordan en hund er sammensatt. I tillegg ser jeg at det som virkelig gjør en hund god, er riktig stimuli i og med fugl. Her har jeg stor nytte i å drive mye med tamfugltrening (duer) og gjøre de «ferdig» før de tas med til fjells. Nå er det positiv tilnærming og riktige erfaringer som stimulerer unghunden i møte med viltet, samtidig som jeg vil ha en veldig god grunndressur.

Når stiller du hundene i UK?

– Tidligere stilte jeg da hunden tok stand, nå stiller jeg for å få premie. Unghundene jeg har nå som alle blir to år i løpet av vinteren, er stilt en gang i UK. Hovedårsaken er kanskje at jeg prioriter AK og VK-hundene, men hundene stilles likevel ikke før de er klare. Gjennom all trening er en 1. AK etter fylte to år hovedmålet. UK er egentlig ikke så interessant for meg, men kan være fint for å gi en pekepinn på hvor hundene er. Ofte ser man i UK at mange burde trent mer før en UK-start, de hadde heller hatt godt av en treningstur. Det gjelder å ha litt selvinnsikt og være ærlig med seg selv. Det er ingenting som ikke tilsier at unghunden skal være like lydig som en AK-hund. I forhold til avl er mange 1. UK ikke interessant, men det er fint å vise at hunden er tidlig utviklet. Jeg anser en hund klar for prøve når den har hatt gjentatte fuglearbeid og den vet hva den skal gjøre.

Det skal være mer uflaks enn flaks for å bli premiert, med det mener jeg at det er så mange faktorer som er med på å påvirke resultat på en jaktprøve at hundene bør i hvert fall ha dressuren og erfarenheten på sin side.  Man må huske at en hund skal en ha i lang tid, og man kan få til en brukbar VK-hund av det meste med den riktige stimuli og gode dressur. Alle har en mulighet til å være brukbare. Spørsmålet er hvor mye ødelegger vi før vi kommer dit. Det er imponerende med mange premier i UK, men en som er premiert i UK, AK og VK imponerer mye mer.

Hva tenker du om høystatusløpene?

– Høystatusløpene er bra da dette er med på å gjøre at vi setter oss mål. Det er ikke høystatusløpene som ødelegger hundene, men kanskje heller jaget etter premier. I høst hadde jeg egentlig tre Derbypåmeldte hunder, men følte at hundene ikke var drillet nok på rype blant annet på grunn av lav rypebestand. De ble bare testet en gang i UK. Jeg melder alltid på i Derbyen, men setter ikke himmel og jord i bevegelse for å komme dit. Hunden skal være klar for å stilles på prøve, og dersom den ikke er klar må man være ærlig med seg selv å se dette. Når hunden er klar vil den få sin fortjente premie. Det er bra å sette seg mål, men Derbyen burde ikke være hovedmålet.

Til sist vil jeg gjerne vil si noe om UK og overtegnede jaktprøver; det diskuteres hvor vidt man skal begrense antall starter i UK for hunder som allerede har oppnådd 1. UK. Dette er etter min oppfatning en meningsløs diskusjon. Er det virkelig slik at en hund som er god nok og får 1. UK, ikke skal få stille flere ganger på prøve, mens en dritthund kan få 30 starter? Dessuten er dette med fulle partier et sørnorsk problem som vi ikke opplever her i Trøndelag og Nord-Norge. Det er ikke et tema for oss. Man må jo ikke frata folk med gode hunder lysten til å stille på prøve. Vi snakker hele tiden om at prøvene skal fremme avl, og det er viktig, men likevel vil det alltid være element av hundesport og konkurranse på jaktprøvene våre.