Vi har vært så heldige å få Marius Rudi fra Horten Dyreklinikk til å skrive en artikkel til om leddplager hos hund. I denne artikkelen vil han konsentrere seg om albu og kne plager. Albueleddsdysplasi (AD) og patella luksasjon er vanlige årsaker til leddplager hos den firbente. Igjen må jeg benytte meg av anledningen til å understreke viktigheten av og stille disse diagnosene på et tidlig stadiet. Hvis man setter inn behandling på et tidlig stadiet i sykdomsforløpet, bedres prognosen betraktelig. Det er bedre med en tur for mye til veterinær enn en tur for lite!

 

AD (= albueleddsdysplasi)

Albueleddsdysplasi  er en arvelige utviklingssykdom.  For å bruke et vidt begrep kan man definere albueledddysplasi som unormal utvikling av albueleddet. Dette er en kompleks sykdom der mange elementer spiller inn. Albueleddet er spesielt utsatt for det man kaller inkongruens. Det betyr at de knokkelstrukturene som danner albueleddet ikke passer sammen. Det blir det samme som at ” hånden ikke passer inn i hansken”. Forhold som innvirker negativt på en struktur i albuleddet har en tendens til også å affektere de andre strukturene negativt. Det blir en ond spiral og symptomer på halthet forekommer ofte når det er tilstrekkelig skade i leddet. Sykdommen har høy arvelighet og det er først og fremst de store hunderasene som blir affektert. Sykdommen er en av de mest vanlige årsakene til halthet og smerter i albuen hos de store hunderasene.  I det følgende har jeg tenkt til å fokusere på hvordan man kan kjenne igjen symptomene, samt hvilken behandlingsformer som finnes.

knikkel1

 

Symptomer:
På generell basis anbefaler jeg alltid og ta med hunden til dyrlege hvis den viser symptomer på halthet, ung som gammel. Det er spesielt viktig at man følger opp de unge hundene nøye. Konsekvensene av og ikke oppsøke veterinær hvis hunden har  haltet  over en tid, kan være store. Jeg har mange eksempler på eiere som har ventet alt for lenge med å oppsøke dyrlege. Det kan komme av uvitenhet eller at man har blitt feilinformert av oppdrettere, instruktører, nabo etc. Det klassiske eksemplet er at man tror det har vært vekstsmerter. Her faller det på sin plass og ta opp igjen tråden fra forrige nummer: DET EKSISTERER IKKE VEKSTSMERTER HOS HUND! HALTER UNGHUNDEN DIN ER DET MED 100% SIKKERHET EN UNDERLIGGENDE ÅRSAK.

Symptomene starter som oftest når hunden er  4-10 måneders alder, men her er det naturlig nok en del variasjon.

Eier kommer inn på klinikken med hunden og forteller meg  at hunden er varierende eller konstant halt på det ene eller begge forbeina. Videre forteller de at halthetssymptomene ofte forverres etter at hunden har ligget og hvilt seg. Det er viktig å merke seg at  ikke alle unge hunder med denne sykdommen har halthetssymptomer når de er unge. Halthetssymptomene kan komme først når de er flere år gamle. I noen tilfeller vil hunden roterer albuen innover mot kroppen og poten utover. Dette gjør hunden for å avlaste smertene den har i albuen(e). I og med at albueleddsdysplasi  ofte affekterer begge albuledd, kan det være en utfordring og se hvilket bein den halter mest på. Hundene får ofte såkalte svingbevegelser/padlebevegelser i frambeina når de går. Av og til kjenner man at albueleddet er hovent, varmt og ømt.  De nevnte symptomene er på ingen måte en fasit. Det kan være  store individuelle forskjeller i symptombildet. Dette er kun ment som en oversikt.

knokkel2

Forebygging:
I dag er det vanlig og såkalt ”screene” hunder for Hofteleddsdysplasi (HD) og albueleddsdysplasi (AD). De forskjellige raseklubbene har ulike standarder for om de krever røntgen av  både hofter og albuer før de kan brukes i avl. Hundene bør være minst 1 år gamle når de sjekkes. Dette gir en verdifull informasjon i forhold til leddenes helse. Er det store avvik som sees på røntgenbildene bør man vurdere nøye om hunden skal brukes i tjeneste som krever mye av hunden rent fysisk. Man kan forvente at hunder med middels til sterk grad av HD eller AD får smerter og halthetssymptomer på ett eller annet stadiet av livet. Det skal sies her at det mange ganger ikke er en direkte korrelasjon mellom funn på røntgenbildene og symptomene til hunden. Det er  mange eksempler på hunder med en alvorlig grad av HD som ikke viser tegn til symptomer og som fungerer utmerket. På den annen side er det hunder med meget svak grad av AD eller HD som har store smerter og som ikke fungerer optimalt.  Leserne av dette magasinet bruker hundene aktivt og man har høye fysiske krav til dem. Jeg anbefaler å få utført en grundig muskel og leddsjekk før man starter belastende trening.

En god tommelfingerregel er å bruke et godt og balansert hundefor tilpasset valper det første året. Det er en annen ernæringssammensetning i et valpefor kontra et ”voksen” fôr. Dette sikrer optimal tilvekst. I kjølevannet av at det har blitt utviklet spesialfôr til store hunder (såkalt large breed food) er forekomsten av leddplager blitt redusert. Dette kommer av at hundene får en mer jevn og riktig vekst i knoklene. En annen god tommelfingerregel er og ikke belaste hunden din for tidlig. Vent til den er minst 1 år!

 

Diagnose:
Stilles via røntgenbilder, CT ,MR eller artroskopi. I de tilfellene man har symptomer og smerter fra albuen/e, men ikke finner noe på røntgenbildene er det anbefalt og gå inn med ett artroskop (kikkhuls diagnostikk). Man gjør dette ved å føre inn et mikroskopisk  kamera i leddet.  Denne teknikken er skånsom og man får en meget god oversikt over alle strukturene inne i leddet.

 

Behandling
Det er mye diskusjon rundt hvordan AD skal behandles. Det er mange faktorer som spiller inn når man som veterinær skal anbefale behandlingsform. Man skiller mellom konservativ behandling og kirurgisk behandling. Uansett behandlingsform er det store sjanser for at hunden utvikler forkalkninger i albueleddet/ene. Prognosene er dårligere hvis hunden allerede har forkalkninger på det tidspunktet hunden blir presentert med halthetssymptomer på klinikken. Er det halthetssymptomer, men ingen synlige forkalkninger bedres prognosene betraktelig hvis man setter i gang riktig behandling.

Hvilken behandlingsform man velger er influert av mange faktorer; Hundens alder, sym-ptomenes alvorlighetsgrad ,kliniske funn, eiers økonomi ( hvis hunden ikke er forsikret) og mulighet til å følge opp hunden, er noen eksempler på viktige faktorer som spiller inn. I mange tilfeller er symptomene såpass alvorlige at man er nødt til å foreta kirurgi slik at hunden kan leve et noenlunde smertefritt liv. I dag er det artroskopi (kikkhulskirurgi)  som er den absolutt anbefalte metoden. Via denne metoden får man ,som nevnt tidligere ,meget  god oversikt over alle ”kriker og kroker ” inne i leddet, samtidig som man får renset opp inne i leddet på en skånsom og presis måte. Jeg  må understreke at dette er en teknikk som krever mye trening og per dags dato er det foreløpig ikke mange i Norge som har denne erfaringen på hund. I humanmedisinen har de brukt denne teknikken i mange år. Det er i dag en økt bevisstgjøring rundt denne behandlingsformen  og håpet er at flere klinikker vil tilby denne tjenesten i nærmeste framtid. På denne måten dannes det et bredere fagmiljø og forhåpentligvis vil man stimulere hverandre til å bli bedre. I lys av dette vil jeg oppfordre deg til å diskutere dette  behandlingsalternativet med din lokale dyrlege hvis hunden din skal ha utført en operasjon i albuen!

Konservativ behandling av AD består først og fremst av og gi smertelindrende medisiner. Vektkontroll, fysioterapi og riktig mosjon er også meget viktige elementer. Noen hunder fungerer godt på denne behandlingen. Svømming er en meget god form for trening for pasienter med leddplager.

 

Patella luksasjon

Dette er en sykdom det har blitt skrevet veldig lite om i faglitteraturen de siste årene. For å sette ting i perspektiv har det kun blitt gitt ut 17 fagartikler om denne tilstanden  i løpet av de siste 18 årene.  På folkemunne kan man si at patella luksasjon er det samme som å ha kneskåla ute av posisjon.

 

Innledning:
Patella luksasjon er en vanlig sykdom i kneleddet hos hund. Tisper er mer utsatt en hannhunder og i ca 50 % av tilfellene er begge kneleddene involvert. Medial luksasjon står for ca 75-80% av tilfellene .

På fagspråket skiller man mellom traumatisk (ulykke) og medfødt patella luksasjon. Den sistnevnte formen er mest vanlig. Videre skiller man mellom medial og lateral luksasjon. Medial luksasjon betyr at kneskålen ”hopper” ut av sporet sitt mot innersiden av kneet, mens en lateral luksasjon betyr at kneskålen går mot yttersiden av kneet. Man graderer alvorlighetsgraden fra 1-4, der 1 er minst og  4 er mest alvorlig.

Medial patella luksasjon er mest vanlig hos de små /miniatyr selskapshundene, men vi  ser også en økende tendens på hos de større hunderasene ( flat coated retriever, Labrador retriever, Akita etc).  Lateral luksasjon ser man stort sett hos miniatyr/små hunderasene og av og til på visse store hunderaser.

Som nevnt er dette stort sett et medfødt problem. Det er ikke dermed sagt at kneskålen ligger ute av posisjon  når de er født eller er på 8 eller 12  ukers kontroll hos veterinær. Det som i midlertidig er tilfellet er at faktorene som gjør at kneskålen på et senere tidspunkt hopper ut av posisjon ,er tilstedet når de er født. Man kaller dette de predisponerende årsakene. Årsakssammenhengen til dette syndromet er kompleks  og de lærde strides den dag i dag (som ved mange andre medisinske problemstillinger). Det som er helt sikkert er at det er anatomiske (hvordan hunden er bygd opp)  forhold som gjør at utglidingen skjer. Man kan si at det er en ”mismatch” mellom knokkelstrukturer , muskler og sener. Patella luksasjon er en arvelig sykdom og man bør ikke bruke individer som har denne sykdommen i avl.  Et annet interessant fenomen er at veldig mange av pasientene som opereres for patella luksasjon også har skade på det fremre korsbåndet i kneet.

knokkel3

Symptomer:
Halthetssymptomene kan  variere fra dyr til dyr. Symptomene kan komme raskt etter de starter å gå, mens andre ganger kommer ikke symptomene før de er flere år gamle.  Som oftest har hundene det man kaller en  lavgradig belastningshalte.  Symptomene kan komme å gå eller være konstante. Ett karakteristisk trekk er at mange av hundene med patella luksasjon holder det ene bakbeinet opp fra bakken over en kort periode, mens de fortsetter  å trave videre. Det er også relativt vanlig at hunden strekker bakbeinet bakover. Dette gjør de i et forsøk på og få kneskålen tilbake i riktig posisjon. I mange tilfeller forteller eier også at hunden ikke vil hoppe opp i sofaen/bilen eller nekter å gå opp trapper.

Hunder som har lateral patella luksasjon har som oftest kraftigere smerter og større problemer med å gå.

 

Behandling
Behandling av medial patella luksasjon er kontroversielt. Problemstillingen er i sin enkelhet; Bør hunden opereres eller ikke?

Mange er av  den oppfatning av at det er bedre og gripe inn på et  tidlig stadiet av sykdommsforløpet, enn å vente til det har blitt permanente skader i kneleddet.

Jeg kjenner på mange kneledd daglig og det er mange hunder som har patella luksasjon uten at eier har merket noe til det.  Disse pasientene er det man kaller asymptomatiske. Det vil si  at de har sykdommen men viser ikke symptomer på den. Alle disse pasientene blir selvfølgelig ikke anbefalt operasjon.  Det som man i midlertidig alltid bør gjøre er å opplyse om symptomer som eier bør være observant på i fremtiden. Det er ikke for sent å operere på et senere stadiet når de begynner å vise symptomer.

Når det er sagt anbefaler man operasjon på unge valper som har den mest alvorlige graden av patella luksasjon (grad 4), samt de store hundrasene, da de har større sjanse for å utvikle forkalkninger og permanente skader i kneleddet.

Jeg er av den oppfatning av at hunder som hinker på tur, streber med å gå trapper, gå lengre turer, eller som kvier seg for å hoppe opp i sofaen ,viser klare symptomer på smerte. Det er mange som vil si at hunder er friske og smertefrie så lenge de logrer med halen og spiser. Hunder har en annen smerteterskel enn oss mennesker. Det er eksempler på hunder som kommer logrende inn på klinikken med et brukket bein.  Det skal ofte ganske store smerter til før de viser det for omverden. En hund som trekker på beinet eller halter gjør ikke dette fordi de synes det er morsomt. Dette et signal på ukomfortabelhet og smerte.

 

Marius Rudi

Horten Dyreklinikk www.hortendyreklinikk.no