Helt siden Geir Nordenstam ble rikskjendis på slutten av 70 tallet gjennom sine innslag i nitimen om hunder og ulike problemer har debatten om hvordan man skal trene hunder gått høyt. Grovt regnet har man delt seg i 2 leire. I den ene har man ”den man elsker tukter man” filosofien, og i den andre utelukkende de som kun fokuserer på at hunder best trenes og læres opp gjennom belønningsprinsippet.
I våre dager opplever vi en spissing av argumentene på begge sider, og man oppgraderer ofte den verbale delen til å bli enten ”jævla skrivebordsteoretikere” eller ”forbanna dyremishandlere” avhengig av i hvilken camp man sitter. Spørsmålet er selvsagt ikke om hvem av disse som har rett. Spørsmålet er hvordan det er mulig å ha så forskjellig syn på forholdet til hunder, og hvorfor man ikke har en objektiv tilnærming til det man holder på med. Svaret er som ofte ellers; det er følelsene som styrer. For å kunne ha en objektiv tilnærming er det viktig å vite hvordan hunder absorberer læring, og hvordan vi gjennom trening og ikke minst daglige adferd påvirker hundene våre. Dette må settes i system, et system som på samme tid kan brukes som et enkelt analyseverktøy for å finne ut hva som kan være årsaken til at nettopp du eller din hund ikke lykkes. Systemet er felles for alle hunder, men jeg vil spisse en del inn mot det som fuglehundeiere er mest opptatt av, nemlig jakthunder. Når alle delene av fundamentet er på plass kan vi enkelt se at om vi fjerner en eller flere av disse delene så får vi problemer. Vi skal altså ikke lære en masse om hvilke teknikker og øvelser som er lure, men om hvilke fundamentale faktorer som i sum påvirker din hund. Og vi begynner på scratch.
INNLÆRINGSVEIENE – FØRSTE DEL AV FUNDAMENTET
Det helhetlige perspektivet på hund og adferd vil bli presentert gjennom flere artikler. Disse må settes sammen for å gi en komplett mening. I den siste av artiklene binder jeg sammen det som er skrevet i de foregående, men ønsker man å ha detaljene anbefaler jeg å samle artiklene. Før jeg begynner med noe annet skal jeg kort definere læringsveiene til hunder
- Operant innlæring – det betyr at hundens adferd betinges av den responsen miljøet gir.
- Klassisk innlæring – det betyr at hundens adferd bringes under styring og kontroll gjennom de stimuli som går forut for sitasjonen (reaksjonen)
ET EKSEMPEL PÅ OPERANT INNLÆRING
Biolog Rune Fellanger ved Fjellanger Hundeskole i Bergen er en av verdens fremste eksperter på hundens luktesans. Han leverer hunder til politiet og forsvaret på områder som narkotika, miner og en rekke andre områder. Han begynner opptreningen når hunden er valper, og da særlig treningen med å få hundene til å sitte. Hunder som finner miner må umiddelbart sette seg rett ned, ikke snu seg, se til høyre eller venstre eller på noen annen måte bevege seg. Det siste skjønner vi jo godt. Hunden skal altså sette seg rett ned og ha direkte fokus på det den finner og sitte stille. For å få til dette bruker Rune det han kaller en ”kong”. En kompakt liten gummiball som han bruker til å leke med.
Hundene som brukes er alle svært fikserte på ballek, og således lette å belønne. Når valpen etter hvert blir giret på ballen, holder han den inne i en lukket hånd. Så venter han til valpen tilfeldig og helt av seg selv setter seg. I det øyeblikket hunden setter seg blir den belønnet med at ballen kommer frem og at den kan leke litt med den. Etter hvert skjønner valpen at jo raskere den setter seg, jo kjappere kommer belønningen. En helt naturlig og tilfeldig adferd forsterkes altså ved belønning. Dette kalles operant innlæring og er vanvittig effektiv til sitt bruk .Læring etter prøving og feiling prisnippet hører også hjemme i dette departementet. De som har lyst kan gå inn på www.fjellangerhundeskole.no for å lære mer.
ET EKSEMPEL PÅ KLASSISK INNLÆRING
Et nøytralt stimulus (kommandoen) knyttes sammen med et uinnlært stimulus (huden trykkes på baken) og reaksjonen er at hunden setter seg. Ved innlæring av kommandoen ”sitt” skjer altså følgende: Man sier ”sitt” – trykker hunden på baken til den setter seg – og roser gjerne hunden når den har satt seg. Etter en del repetisjoner kan man kutte ut trykket på baken fordi: Det nøytrale stimuluset (kommandoen) har endret seg til å bli et betinget (lært) stimulus. Spørsmålet: Går det an å benytte operant betinging på stående fuglehunder? Absolutt til enkelte ting, men med de krav vi setter til våre hunder som vi ønsker å konkurrere med vil klassisk innlæring alltid være nødvendig. Hittil har ingen trent opp en jakthund til jaktprøver uten å benytte klassisk innlæring, og jeg tviler på om noen vil klare seg uten. Det finnes dog de som prøver – så kven kveit som guten sa han skar opp hellefisk.
Hunder lærer ved assosiasjon. Det betyr at om du ønsker å belønne (her er idealtiden 0 – 0,8 sekunder) eller korrigere en uønsket adferd så må din reaksjon komme innen 0 – 3 sekunder. Dette er avgjørende for at hunden skal kunne koble din reaksjon til det den gjør – rett eller galt. Om du f eks straffer hunden din lenge etter at den har gjort noe galt er den sjanseløs til å skjønne hvorfor den straffes. Det beste eksemplet er hunder som straffes lenge etter at de har gått etter fugl. Ofte er det først når de vender tilbake til oppfluktstedet, mange minutter etter at det skjedde, at vårt drittsinne får utløp. Det klarer aldri hunden å koble til fuglesituasjonen og den vil garantert ikke lære noe av dette. Det som er mulig (alt er jo i prinsippet mulig) er at hunden straffes så hardt at redselen for fører alene kanskje kan medføre at man klarer å stoppe den neste gang. På sikt er dette garantert å bli problematisk, både i forhold til samarbeidet mellom hund og fører og ikke minst i relasjon til reisen. Hemmeligheten til de flinkeste er presisjonen i det de gjør. Når hunden forstår og kjenner dine reaksjoner blir de trygge, og du bevarer ferdighetene til hunden så lenge den lever.
HELSE – ANDRE DEL AV FUNDAMENTET.
I alt arbeid med hunder og adferd er det en forutsetning at man har en frisk hund. Selvfølgelig, tenker du. Min erfaring er likevel at det er mange som ikke tar signalene fra hunden alvorlig eller at de feiltolker dem. Et par eksempler: Senest i fjor høst under NM høyfjell snakket jeg med en av de mer erfarne prøvedeltakerne. Helt siden august hadde han hatt problemer med at hunden ikke hadde samme gutsen som tidligere, hunden gikk så altfor puslete men han kunne ikke se at noe spesielt var galt. Det hadde ikke bedret seg i jakten heller, så han hadde tatt med hunden til en større undersøkelse. Hunden hadde gått med et brukket ben i minst 2 mnd. Sinnsykt tenker du nå, men sant er det. Eller han som var sikker på at han endelig hadde fått unngjelde for eventuell feildressur og fått en hund som ringet på fugl.
Etter 2 mnd. var hunden nær solgt, men en siste sjekk avslørte et fremskredent tilfelle av nesemidd. Det var ikke 30 års erfaring som først og fremst hjalp denne hundeføreren, det var en enkel kontroll og en riktig diagnose. I arbeidet med hunder med atferdsproblemer har vi en liste på 200 sjekkpunkter som gjennomgås om vi er i tvil om hunden er frisk. Da vet vi at fundamentet er på plass. Brå atferdsendringer med hunder som plutselig begynner å bite skyldes ofte alvorlige sykdommer, men av og til kan det være detaljer som er vanskelig å finne, av og til grotesk åpenbare. Jeg hadde f eks en Basset Hound hvor hjørnetanna falt ut og ble liggende på gulvet – kjeven var pill råtten. Den likte ikke lenger å bli klappet på hodet og eieren skjønte ikke hvorfor. Han fikk valget mellom å bli anmeldt eller avlive hunden.
Fullt så enkelt var det ikke med en Golden Retriever som natten over plutselig begynte å bite familien når de skulle kose med ham. Hunden ble svært grundig undersøkt av 2 erfarne veterinærer på alle bauger og kanter. Ingen skjønte hvorfor dette skjedde, og avliving nærmet seg raskt. Det var imidlertid en tredje veterinær som skulle avlive hunden, og etter den beroligende første sprøyten kikket han ekstra nøye i munnhule, svelg og øreganger. I den innerste delen av øret, direkte på trommehinnen, fant han et stivt lite hårstrå. Veterinæren mente at skraping med lange negler på en tavle ville fortonet seg som harpemusikk i forhold til det denne hunden hadde opplevd hver gang håret gnikket på trommehinnen. Håret ble fjernet og hunden levde lykkelig resten av livet. Men det var nære på og moralen er: Ikke overse detaljer, det er de som ofte får en avgjørende betydning. Når vi vet at vi har med en frisk hund å gjøre kan vi legge på plass den neste delen av fundamentet – riktig aktivering.
AKTIVERING – TREDJE DEL AV FUNDAMENTET:
Stor var forundringen da vestkantfruen ble fortalt at hun hadde kjøpt seg to flotte jakthunder. Buksebaken til vaktmesteren i gården hadde blitt skamfert ved flere tilfeller, og hundene jaktet ellers på ting de ikke burde. Hun hadde kjøpt seg 2 små og søte kanindachser og hadde ikke tenkt tanken om at dette kunne være tøffe jakthunder. Hun er ikke den eneste i denne verden som uten å tenke nøyere over hva man kjøper får en hund som psykisk og fysisk er 2 nummer for stor og som krever mye mer enn man hadde tenkt seg..
Kjøper man en jakthund og samtidig ønsker seg en familiehund som er rolig, fordrer dette ofte at man prioriterer å trene mye og regelmessig, samt jobbe aktivt med hunden for å oppnå dette. Det passer dårlig for mange i dagens travle samfunn og konsekvensene blir veldige tydelige. I 90% av tilfellene hvor en hundeeier har en såkalt problemhund er en viktig delårsak til problemene mangel på riktig aktivering. Men hva er riktig aktivering?
Alle hunder har forskjellige behov, og det kan være store ulikheter selv mellom kullsøsken. All trening bør og skal derfor legges opp individuelt. For enkelte hunderaser kan vi dog si at det er større sannsynlighet for et stort aktivitetsbehov enn hos andre og stående fuglehunder er en slik gruppe. Men vi kan finne dønn late fuglehunder som er totalt uinteressert i jakt og rene sofadyr, derfor er det viktig å gjøre individuelle analyser.
Når vi skal søke å finne ut om en hund er understimulert, dvs er påvirket av stress som følge av den har fått for lite aktivitet, benytter vi det vi kaller et enkelt stressutredningsskjema. Her kartlegger vi alt som skjer rundt og med hunden fra den står opp og til den legger seg. Vi baserer oss på en normaldag, ikke ferier og lignende. Ofte har vi følgende program for hund og eier: Eier står opp kl 0630 – hunden sover. Så serveres en liten frokost bestående av et par brødskiver til hunden ca kl 0700 – deretter tar vi en liten tissetur bare så hunden er luftet før vi går på jobb kl 0730.
Eier er hjemme ca kl 1630 – da er det en liten tissetur før middag – så spiser alle middag – litt hvile og så er det en litt lengre luftetur om kvelden. Når vi legger sammen de minuttene denne hunden har hatt i løpet av en dag, har denne hunden ligget i ro i 23 av døgnets 24 timer. Så vet vi fra forskningen at jo mer en hund ligger i ro, jo større er sannsynligheten for at den blir stresset.
Ved Store Sofienlund Hundskola i Sverige delte man inn hundeiere i 2 store grupper. Den ene gruppen hadde hunder som lå i ro i ca 16 timer i døgnet (gruppe a). Den andre gruppen hadde hunder som lå i ro i 20 timer eller mer i døgnet (gruppe b). I gruppe a oppfattet 47 % av hundeeierne at de hadde en hund som var stresset. I gruppe b økte dette til 82 % av hundeeierne. Signalet var veldig klart – aktivitet er en nøkkelfaktor for å få en harmonisk hund. En slik enkel utredning kombinert med det vi kan observere visuelt av hundens adferd gir oss alltid et godt utgangspunkt for å vurdere om hunden er stresset. Men hva er stress?
Når vi snakker om hunder og stress så snakker vi ikke om det vi opplever som stress i hverdagen med dårlig tid, mye å gjøre osv. Vi snakker utelukkende om hormonelle prosesser. For å forklare dette litt folkelig skal jeg lage et par metaforer (bilder) på hvordan disse fungerer og hvordan de produseres. Grovt sette kan vi dele inn stresshormoner i adrenalin, noradrenalin og kortisol. De to førstnevnte produseres i binyrene, kortisonet i binyrebarken. Tenk deg at du kommer kjørende med bilen din. Plutselig løper en person ut i veien foran deg og du må bråbremse. Reaksjonen som får deg til å løfte høyrefoten fra gassen til bremsen i en brøkdel av et sekund er adrenalinet. Det er en nervebetinget refleks som kommer lynraskt. Etter 2-3 minutter, når situasjonen er avklart og man har konstatert at personen er skadefri, kommer det en senreaksjon.
Denne er bevirket av kortisolet som dryppes ut i blodbanene fra binyrebarken og som når hjernen litt senere. Da får vi hjertebank, svette håndflater og blir så skjelvne at vi må parkere en liten stund for å samle oss til å kjøre videre. Hunder som ligger for mye i ro i forhold til behovet påvirkes av disse stresshormonene på flere måter.
1. De blokkerer for andre signaler til hjernen
Du har sikkert vært i en situasjon hvor du har vært så sint at det har kokt fullstendig over. Så sint at selv om det står en person ved siden av deg og roper så enser du knapt vedkommende, langt mindre det vedkommende sier. Hjernen din er påvirket av disse stresshormonene og de blokkerer effektivt for andre signaler. Har du prøvd å skrike til hunden din når den går etter fugl? Da har du opplevd hvordan den påvirkes av de samme hormonene. Derfor er det så viktig at hunden ikke får denne muligheten, og ro i oppflukt og skudd skal være trenet inn før du slipper hunden i fjellet. Her er roten til all bruk av strømhalsbånd, og når de andre elementene er på plass (kommer i senere artikler), så vet du hva du må gjøre for å ha en lydig hund så du slipper å straffe hunden gang etter gang eller bruke strømhalsbånd.
2. De demper for smerte
Ofte ser vi at folk som slåss blir skadet. De kan brekke en finger eller bli knivstukket, men de merker ingenting før slagsmålet er over og man begynner å falle til ro. Når kroppen er i maks alarmberedskap pumpes det ut store mengder stresshormoner og de påvirker nervesystemet ditt umiddelbart. Du har kanskje hørt om kortison eller fått en sprøyte med dette. Kortison er et anti-inflamatorisk middel som demper for smerte. Det fjerner ofte effekten av en infeksjon (hevelse og lignende) og derved det som ofte gjør vondt, men ikke selve infeksjonen. Hunder som er påvirket av stresshormonene reagerer derfor ikke på samme måte som de normalt ville ha gjort. Jaktsituasjoner vil alltid generere store mengder med stress, og det her vi løper en stor risiko for feillæring om vi straffer hunden hardt. Sagt på en annen måte: Om du straffer en hund som er påvirket av stress vil den tåle uforholdmessig mye mer enn den ellers ville ha gjort. Du løper derfor en akutt risiko for å påføre hunden et sjokk som kan dukke opp til dels lenge etter det inntrufne. Det kan dreie seg om år før en slik sjokkopplevelse får praktiske konsekvenser. Da gjerne i en lignende situasjon hvor den reagerer på behandlingen den fikk for lenge siden. Her kommer for eksempel bruken av strømhalsbånd inn i bildet. Strømmer man hunden i fugl kan det godt hende at det først er lang tid etter at hunden nekter å reise eller blir treg – og vi skjønner ingenting. Det virket jo i starten?
3. De ødelegger immunforsvaret
Hunder som har vært påvirket av stress i lengre tid (3-4 år) har erfaringsmessig mye rusk som indikerer at immunforsvaret sliter.
Høy produksjon av kortisol over tid (kortison kjenner mange som en medisin vi av og til bare må ta, men som vi nesten alltid får ekle bivirkninger av etter bruk over tid) er direkte ødeleggende. Hundene har i utganspunktet en finurlig feedbackmekanisme for reguleringen av nivået av stresshormoner. Det viser imidlertid at denne mekanismen blir satt ut av spill ved lang tids overproduksjon av stesshormoner. Ofte er stressede hunder plaget med eksemer, andre uspesifikke hudproblemer, ørebetennelser, øyeinfeksjon osv. Det tar også lengre tid å bli kvitt sykdommer, de er mer utsatt for smitte og de blir sykere enn andre hunder.
Veterinærene burde definitivt fokusere på riktig aktivering av hunden som en del av en behandling i mange tilfeller. Hunder som plutselig begynner å slikke seg på bena eller potene (andre steder for dens slags skyld), jakter på halen eller har annen manisk adferd er nesten alltid stressede hunder. Det behøver ikke alltid være mangel på mosjon, men andre faktorer i hundens liv som stresser den. Den utløsende faktoren for adferden finner man alltid i miljøet rundt hunden. Summerer man opp det ovenstående ser man raskt at en viktig forutsetning for å kunne lære en hund noe er at den er tilgjengelig for læring – vi må sørge for at den ikke er stresset.
For å få vekk stresset kan vi trene hunden på tre måter. Ren fysisk involverende trening som løping og svømming, psykisk involverende trening som miljøtrening eller konsentrasjonsoppgaver, eller en kombinasjon av begge to som f eks aguility og sporsøk. Psykisk involverende trening er tre ganger så effektiv som den fysiske.
Et eksempel på dette er en godt trent jakthund som går 4 timer frem til lunsj uten problemer. Hviler en time eller 2 og fortsetter i samme stil dagen ut. Etter middagen hjemme er han klar for nok en runde til kvelds. Den samme hunden kan ligge rolig på en hundeutstilling med unntak av et par – tre runder i ringen. Ikke mye å bli sliten av. Men når vi kommer hjem etter en dag på utstilling ligger hunden som et slakt, helt utkjørt. Radaren er påslått hele tiden, og sanseinntrykkene bearbeides kontinuerlig, effekten er formidabel. Vil jeg ha vekk stress og ikke gidder å sykle i 3 timer, setter jeg ned på Aker Brygge, binder bikkja og nyter livet. Etter 1,5 time er jeg mett og bikkja trøtt. Betalt får jeg ofte til og med! Tre av tre fundamenter er på plass!
