I forrige artikkel i Fuglehunden fikk vi på plass tre av fundamentene i det helhetlige perspektivet på hunder og adferd. Vi fikk med læringsveiene og betydningen av og med visshet vite at hunden er frisk. Vi fikk også med hvilke hormonelle prosesser som styres av riktig aktivering av hunden og hvorfor det er avgjørende viktig for innlæring at hunden er riktig aktivert ut i fra sitt individuelle behov. Med dette på plass kan vi gå videre til det som antagelig er mer interessant, nemlig de faktorene som påvirker adferden indirekte og direkte.
DEL 4 AV FUNDAMENTET – DET INDIREKTE LEDERSKAPET
Det indirekte lederskapet kan best sammenlignes med ett sett av regler bundet til det faktum at hunden er et flokkdyr. Jeg sammenligner ofte det indirekte lederskapet med Norges lover. Og alle vet at Norges lover ikke er verd papiret de står skrevet på med mindre vi har politi og påtalemakt til å håndheve dem. Og slik er det med det indirekte lederskapet også, det har ingen misjon med mindre vi kan håndheve det (alt om det kommer i neste artikkel der det direkte lederskapet tas opp). Siden hunder ikke kan tenke logisk må vi kommunisere på de premisser som følger av dette. Vi må spille på det enkle faktum at hunden er et flokkdyr og på hundens medfødte og iboende instinkter.
For å forstå betydningen av begrepet indirekte lederskap må vi forholde oss til et par faktum. Som de fleste vet er hunder flokkorienterte i sin adferd. Enkelt sagt så er hjernen på en hund omtrent som en trekant. Hunder har et hierarkisk forhold til sine omgivelser, det vil si at de deler inn flokken sin i lag. I bunnen av triangelet befinner undersåttene seg, så finnes det en gruppe mellomledere mens på toppen finnes det bare 1 plass.
Dette faktum blir regelmessig misforstått av mange. Rollen som leder, eller innehaver av plassen øverst i denne trekanten, må ikke nødvendigvis innebærer at man regelmessig må markere at man er SJEF og at det nødvendigvis jevnlig må stadfestes fysisk. Om man ønsker å studere hvordan hunder egentlig fungerer, så studer en ulveflokk. Når jeg stiller spørsmålet til våre instruktørelever om hva man assosierer med det å være flokkleder får jeg omtrent 50 ulike svar. Sjefen skal verne flokken mot fiender, skaffe mat, føre slekta videre, være den som bestemmer etc, etc. En flokkleders fremste oppgave er imidlertid å skape ro og harmoni. En flokkleder banker ikke livskiten ut av halstarrige undersåtter i tide og utide, kun når det er nødvendig og kun for å bevare hierarkiet og flokken intakt. Det vil si svært sjelden og grunnen er enkel: For å kunne overleve må alle samarbeide og det vil være en flokks sikre undergang om lederen blir skadet og satt ut av spill. Derfor; Ro og harmoni.
Siden det kun er 10-14.000 år siden hunden ble domestisert, dvs tam, har hundene 99 % av genmassen fra ulven(villhund) inntakt. I våre dager har mange en lei tendens til å overse dette, og av og til virker det som om noen tror at 99 % av arveanleggene er fra mennesker. Men mennesket har jo til alle tider stelt i stand bråk, så slik er det heldigvis ikke.
I all trening med hunder hvor hensikten er å få hunden til å fungere i en familie samt være lydig nok til å bestå den testen f eks en jaktprøve er, må vi ta hensyn til og spille på det faktum at hunden er og blir et flokkdyr som beskrevet over. I praksis betyr dette at vi allerede når vi får valpen i hus må vi ha et bevisst forhold til å forme hunden slik at den innordner seg i sin nye flokk. Hunder definerer aldri hvor mange mennesker som utgjør en flokk, 1 person holder således lenge men vanligvis er det en familie med mor, far og 2,5 barn som er gjennomsnittet. Når jeg vil ha kontroll på hunden, gjerne ute på 200 m avstand i fjellet når den støkker en rype, så begynner arbeidet nå, mens hunden er valp. Vi snakker ikke om trening, men avklaring av roller. Rollene avklares gjennom enkel grensesetting, og gjennom å ta styring og kontroll på det som betyr noe for hunden.
Valpen vil nemlig ta styring og kontroll på det som er viktig for den, og når den har oppnådd det så er den i egne øyne på toppen av denne trekanten, altså på toppen av hierarkiet. Det har som konsekvens at den betrakter alle andre som sine undersåtter. Den kommer garantert ikke på innkalling, går aldri pent i bånd og vil for øvrig til en hver tid styre det som foregår. For hvorfor i all verden skal en leder gidde å høre på andre? Det er altså rollen til hunden innad i dette hierarkiet som får en avgjørende betydning for i hvor stor grad du senere vil lykkes med dressuren. Det er altså mer enn gjennomsnittelig interessant å finne ut hva som betyr noe for valpen (og voksne hunder for den saks skyld), og derfor har jeg laget en enkel test for å finne ut av dette.
Alle de som kommer til meg med en såkalt ”problemhund” (det kan ofte være så alvorlig at ekteskap og familielykke står på spill) gjennomgår et program hvor vi analyserer hvordan forholdet til hunden fungerer på de områdene jeg lister opp som fundamenter i det helhetlige perspektivet på hund og adferd. Ofte befinner jeg meg i en situasjon hvor hunden, gjerne en hannhund på 2-3 år, utagerer mot andre hannhunder i bånd, ikke kommer på innkalling, stikker av når han er løs, kontrollerer besøkende til huset på en ubehagelig måte, drar i båndet osv. Når jeg da stiller det enkle spørsmålet: – Hvem er det som er ”sjefen” hjemme hos dere? – Så kikker mor og far litt usikkert på hverandre og barna og sier: – Nja, altså Lars her på 9 år, han kan bare peke på kurven og be hunden om å gå å legge seg, så gjør han det. Og ellers så er han en veldig lydig hund og hører når vi snakker til ham…. -. Ser man det. Her har man altså en familie som har en problemhund som nær har drevet dem til vannvidd, men som altså blir karakterisert som en lydig hund. Hvordan kan det ha seg? Her må litt ekle spørsmål til. – Hvis dere har en lydig hund, hvorfor er dere her da? – Jo, altså, det er jo ikke bestandig han er så lydig da…. – Og da er vi ved kjernen til det hele: Vi lar oss lure eller retter sagt, vi lurer svært ofte oss selv i relasjon til hva hunden vår kan og hvordan den egentlig fungerer. Siden denne artikkelen er tilpasset Fuglehundens lesere så sklir jeg litt ut til vår verden:
Hvor mange har vært overbevist om at hunden er rolig i oppflukt og skudd og apporterer korrekt, bare for så å oppleve det motsatte på en jaktprøve? Jeg har i hvert fall opplevd det, og på verst tenkelig tidspunkt også! Jeg har måttet gå hjem og virkelig fundere på hva i h…som gikk galt. Felles for alle situasjoner er at det selvsagt ikke er bikkja som har vært problemet, men det jeg selv har gjort. Utfordringen har derfor blitt å finne hva jeg gjorde galt i den aktuelle situasjonen, ikke bikkja. Hunden er alltid, sier og skriver alltid, et produkt av din egen innsats og dine egne ferdigheter som pedagog. Problemet for de fleste består av 2 ting: Evnen til å lese hunden slik at man vet at hunden er i orden og 2: Ikke lure seg selv til å tro det motsatte ved å overse de små negative detaljene på trening. Mange er superfornøyd etter en trenigsøkt og fokuserer bare på alt det positive som skjedde. Personlig fokuserer jeg på alt som ikke fungerte som det skulle og som må rettes på. Her teller hver eneste lille detalj som indikerer at hunden ikke vil utføre det den har lært. Men ikke misforstå, hunden og jeg har det like kjekt og like hyggelig selv om fokuset er på det som jeg opplever som mangelfullt i hundens prestasjoner i trening. Og har det gått skeis på en prøve fordi dommerne og jeg ikke deler samme oppfatning om hundens prestasjon eller tilfeldighetene spiller oss et puss, så kan jeg likevel gå hjem i visshet om at hunden har fungert som den skal og det er bare å se fremover til neste prøve hvor jeg har anledning til å dokumentere hundens kvaliteter. Men tilbake til det indirekte lederskapet. Jeg stiller følgende spørsmål til familien: Hender det ofte eller sjelden at hunden din:
- Tar kontakt for kos og klapp?
- Inviterer til lek?
- Sier fra at den vil ut for å gjøre fra seg?
- Sier fra at den vil ha mat?
- Sier fra at den vil ut på tur?
- Hilser først på de som kommer på besøk?
- Er avhengig av deg?
- Er først inn/ut av bilen, huset, opp/ned av trapper osv?
I så godt som alle tilfeller svarer de at hunden ofte tar initiativ til alle eller de fleste av disse tingene. Hunden har inntatt en soleklar anførerrolle, og jeg sier da bestandig at jeg da vet hvor hunden ligger hjemme hos familien. Det synes de er svært underlig da jeg aldri har vært der, og enda verre blir det når jeg sier at jeg aldri har tatt feil på dette området. For hvor ligger denne hunden? Svaret er enkelt: Den har ikke noen fast plass. Den ligger alltid optimalt plassert i huset avhengig av husets aktiviteter. Gjerne strategisk der hvor den har kontroll på kjøkkenet, gangen, trappa, stua eller der resten av flokken, dvs familien, befinner seg. En annen sak er at familien med styrke hevder at denne hunden er såååå avhengig av mor eller far. Den må alltid være med om man så bare skal et lite ærend ned i kjelleren. Helt feil. Her har vi hund som oppfatter seg selv som en flokkleder, den har ikke behov for å dilte etter deg men den vil helt enkelt kontrollere aktiviteten i flokken. Så gjeting er nok et mer presist uttrykk når den lille kontrollfriken støtt følger etter deg.
Valpen som nettopp har kommet i hus tar raskt kontroll over det som betyr noe for den, og vips, så har vi en liten selvstendig krabat. Ikke noe problem i hverdagen verken for deg eller andre, ikke før du begynner å forlange at den skal høre på deg. Da blir det straks verre. Tenk over selv; Hvor ofte gir hunden din deg et signal hvor den ønsker noe og hvor du automatisk gir den respons? – Pip,pip sier hunden. – Åh, er du sulten vennen min? Åh, vil du ut å tisse? Åh, skal du ha kos ja, det er god gutt det! Åh, vil du leke, kom da så skal vi leke…… Om vi ønsker å ha en hund som vi senere i jaktprøvesammenheng skal forlange er 100 % lydig, må vi snu på denne rollen.
Dette er så enkelt at de fleste synes det er meget vanskelig. Det er nemlig du som må styre det som skal foregå og dette problematiserer de fleste betraktelig. Innvendingene kommer omtrent som følger: – Ja, men skal jeg ikke få lov til å kose med hunden min da? Vi har jo lært ham til å gå ut når han skal tisse, skal vi nekte ham det når han sier i fra da? Skal vi ikke leke med ham når han vil det da? Svaret er NEI. Det er DU som skal ta initiativet til alle disse aktivitetene, og hunden kan utmerket godt vente i 5 minutter til du tar den med ut for å tisse. Du må gjerne ha hunden på fanget og kose med den i 5 timer, men det er DU som skal ta initiativet og også avslutte kosen når du vil. Hunden må innordne seg og avvente din invitasjon og/eller kommando før den får lov til å gjøre alle de ovennevnte tingene.
Vanskelig? Ja, i en travel hverdag er det selvsagt vanskelig alltid å ha fokus på disse tingene. Jeg tar alt det ovenstående som en selvfølge og det er blitt en vane og en del av hverdagen. Èn ting kan du øve på: Legg hunden på en fast plass og få den til å ligge der inntil den får en annen beskjed. Husk at hunden må være riktig aktivert før du kan forlange dette. Klarer du dette så kan jeg garantere at du har en hund som vil samarbeide når dere kommer ut i treningsfeltet og som vil ta lydighetstreningen mye raskere. Denne hunden vil komme på innkalling og gå pent i bånd nesten uten trening. En så enkel ting har altså vidtrekkende konsekvenser. Hvordan kan det ha seg at noe du gjør inne i din egen stue har betydning for det som skjer ute i terrenget?
Svaret er vi må avstemme respektforholdet mellom deg og hunden slik at den ikke er i tvil om hvem det er som skal bestemme, og slik at den innordner seg. Skulker du her og hunden din har stor jaktlyst så befinner du deg garantert i en frustrert situasjon i fjellet et par år senere med en hund som gjør akkurat som det passer. Og da er man allerede kommer såpass på avveie at veien til strømdressur blir farlig kort. Så må du bruke strømhalsbånd på hunden har du strøket til eksamen, avhengig av hvilke krav du setter til deg selv.
Hovedpoenget med å få hunden til å ligge på sin faste plass er at du her får en glimrende mulighet til å avstemme respektforholdet mellom deg og hunden din på en meget presis måte. For hva gjør du hvis hunden ikke vil ligge på plassen sin? Det blir for mange det store 1000 kroner spørsmålet og roten til svært mye debatt. Her kommer nemlig det direkte lederskapet seilende inn i bildet og i våre dager er det rett og slett ikke mote å snakke om det. Men benyttet på riktig måte er det utelukkende positivt og bent frem nødvendig.
