Hvordan finne dressur-/friområder og treningsterreng?

Hjem/Hundetrening/Hvordan finne dressur-/friområder og treningsterreng?
Skrevet av: JENS ENGEN, JOHAN B. STEEN OG MART KROGH, 16:25 – 17.12.2008

Som hundeeiere må vi forholde oss til mye, blant annet bånd-tvang, grunneiers tillatelse og kommunale vedtekter. Men det er fortsatt mange lovlige muligheter for den som leter. I praksis skiller vi mellom friområder, dressurterreng/-områder og treningsterreng.


Friområdene er små kommunale områder for lufting, trening og dressur av hund. Disse områdene finnes på den enkelte kommunes hjemmeside, gjerne med beskrivelse og kart. De er på 5 – 15 mål, og hundene kan løpe løs innenfor området.
Det forutsetter at hundene ikke er kranglete i forhold til andre hunder eller på annen måte er til sjenanse. I praksis fungerer dette svært greit. Husk å ta med hundepose! På varme sommerdager er det lurt å ta med vannskål og vann til hundene.
Det fine med disse områdene er at båndtvangen ikke gjelder her, hundene blir sosialisert av å være sammen med andre. Minus kan være at det lettere blir spredning av smittsomme sykdommer som eksempelvis kennelhoste. Har du mistanke om noe slikt på din hund så hold den unna. Disse områdene er ikke nødvendigvis offentlig kjent av alle, dvs. at det kan komme mennesker som ikke er hundeeiere dit. Det går som oftest også veldig bra, de fleste ikke hundeeiere synes at lekende hunder er morsomt.

 

TO KATEGORIER

Treningsterreng kan deles i 2 kategorier. Noen friområder er av en slik størrelse at trening på føring av hund og lignende dressuraktiviteter mulig. Disse er ofte i naturterreng (ikke parkmessig), men det kan være restriksjoner med hensyn til åpningsdato etc. Noen finner du på nettet, andre kan lokale hundeklubber, Jeger- og fiskerforeninger eller sportsforretningen fortelle om. Sjekk kommunens hjemmesider eller ta en telefon til friluftsetaten i kommunen. Vanligvis er disse friområdene fugletomme eller tilnærmet tomme for fugl. Hensikten er å la hunden løpe, søke og holde kontakt. En liten avgift er ikke uvanlig.
Den andre kategorien treningsterreng er ofte større fjellområder eller skogsterreng som åpnes når båndtvangen oppheves 20.august. Her er det fugl og mulighetene for å trene både kondisjon, søk og fuglearbeid er klart tilstede.
Mange av disse områdene er lagt ut på www.inatur.no, med muligheter for å kjøpe treningskort for kortere eller lengre perioder.
Saurenhetsbevis forlanges på de fleste treningsområdene, enten de er små eller store.
NJFF har en lett tilgjengelig liste med informasjon om ulike typer områder. Gå inn på www.njff.no/jakthund/treningsområder så finner du listen. Den er ikke komplett, men det er lagt til rette for at foreninger/klubber enkelt kan melde inn nye treningsområder på samme nettsted. Som hundeeiere er vi best tjent med at flest mulig melder inn ”sine” treningsterreng på denne oversikten.

 

RESPEKTER BÅNDTVANGEN

Engerdal Fjellstyre har de siste par årene solgt treningskort for perioden 21.08 – 31.03 for deler av statsallmenningen med mer enn 400 000 mål tilgjengelig for hundetrening – noe av dette er skogsterreng. Erfaringen så langt er stort sett positive, men enkelte hundeeiere respekterer ikke grensene godt nok og andre starter treningen sin alt for tidlig. Manglende overholdelse av båndtvang er ulovlig og noe vi alle bør ta sterk avstand fra.
Deler av områdene, spesielt Sømådalsområdet og fjella øst for Engerdal, merker et økt trykk av hundetrening – spesielt i helgene på ettervinteren. Her kan det bli aktuelt med reguleringstiltak hvis økningen fortsetter. Vi forsøker å regulere trykket best mulig for viltet, fotturister og hundefolk.
Kontakt Fjellstyret for nærmere informasjon.

 

TÅLER RYPA ALL DENNE TRENINGEN?

Vi har spurt Johan B. Steen om hans erfaringer og han formulerer det slik:
Når dette skrives er det knappe 3 måneder igjen til høstens første jaktprøver. Sommeren er en vanskelig tid med båndtvang og ferie. Men forhåpentligvis blir det også litt tid til dressur og egentrening – noen joggeturer og besøk på lerduebanen – slik at både hund og jeger står best mulig rustet til høstens oppgaver. Den vanskeligste oppgaven er ofte å finne mulighet til å trene på fugl. Her må man bruke fantasien og utnytte alternative muligheter. Målet er at hunden respekterer fugl som letter og flyr. Dette kan langt på vei læres på duer i parker etc. eller med støkkmaskin eller lignende. Ja, til og med skjærer skal respekteres. Men dette er ikke nok, hunden må i fjellet for at kondisjon og fuglebehandling skal bli best mulig når alvoret kommer.

Jeg har gått en del i fjellet med fuglehund til alle årstider og noe har jeg lært. Mange år med rypeforskning lærte meg at det er lite å tjene på å trene hunden mens rypekyllingene er dårlige til å fly. Ikke bare er det ulovlig, men det vil ofte gi uønskede resultater. Det kan lett gi treg reising  fordi man er redd for at hunden skal drepe kyllingene hvis den får reise friskt.
Båndtvangen opphører 20.august, etter den tid kan vi trene i fjellet så lenge vi har grunneiers tillatelse. Men vil slik trening skade rypene? Vi forstyrrer dem, kullene blir skremt opp og kan ”sprenges” slik at kyllingene ikke finner sammen og lettere blir tatt av rovvilt. Min erfaring fra taksering og regulær trening er at slik aktivitet har liten skadevirkning så lenge vi følger visse, enkle regler.

  1. Slipp aldri en rå og udressert fuglehund i rypefjellet. Den jager rypene ”over alle fjell” slik at de mister kontakten med hverandre.
  2. Gå aldri etter kullet du har tatt opp, da finner kyllingene fort tilbake til høna.
  3. Gå ikke på det samme området to dager etter hverandre.
2015-02-20T12:28:21+00:00 Av |Kategorier: Hundetrening|