Vannbehov hos aktive hunder

Hjem/Helse/Vannbehov hos aktive hunder

Vanligvis tenker hundeeiere ikke så mye på vanntilførselen fordi hunder regulerer opptaket selv hvis de har tilgang på vann. Under fysisk aktivitet er tilførsel av vann nødvendig for at fordøyelse, transport og forbrenning av næringsstoffer, urinproduksjon og temperaturregulering skal fungere og bidra til høy prestasjon. Denne artikkelen inneholder informasjon om vannets funksjon i kroppen, hvilke faktorer som påvirker vannbalansen i kroppen og hvorfor det er viktig å sørge for god vanntilførsel for aktive hunder.

Marthe Nordbye Dybos og Øystein Ahlstrøm
Institutt for husdyr og akvakultur-vitenskap, Universitet for Miljø og Biovitenskap

VANNBALANSE = VANNTILFØRSEL I FORHOLD TIL UTSKILLELSE

Vann er et næringsstoff, og likt de fleste landlevende pattedyr består hundens kropp av omtrent 60 % vann. Vann er livsviktig for alle levende celler og for at en organisme skal fungere optimalt. Vannutskillelse skjer kontinuerlig gjennom urin, fordamping fra utånding, fordamping gjennom hud, vann i spytt som drypper fra kjeften under pesing og fra vann i avføring. Nytt vann må derfor tilføres for at kroppens vannbalanse skal opprettholdes.

Vann tilføres kroppen fra tre kilder: væske, vann i fôr og fra omsetning av næringsstoffer i kroppen. Kroppen har mekanismer som styrer vannbalansen og mineralbalansen hormonelt slik at den opprettholdes gjennom tørst og redusert/økt utskillelse gjennom urin. For voksne hunder vil derfor kroppsvannet bli byttet ut i løpet av dager/uker avhengig av aktivitetsnivå. Ved såkalt dehydrering vil kroppen kunne ta opp mer vann, og kroppen fungerer best i fullstendig hydrert tilstand.

VANN UNDER FORDØYELSE

I fordøyelsesprosessen er vann en nødvendig komponent. Mesteparten av vannet vil komme fra kroppen selv gjennom spytt og fordøyelsesvæsker. Dette vannet blir absorbert tilbake i kroppen, men en liten del vil bli skilt ut gjennom avføring. Mengde vann som skilles ut gjennom avføring vil være større ved diaré eller ved bruk av fôrtyper med lav fordøyelighet, som vil gi større avføringsmengde som tar med seg vann. Det er derfor viktig å bruke fôrtyper med høy fordøyelighet til aktive hunder, slik at vanntapet gjennom avføring blir minst mulig.

HVA SKJER VED DEHYDRERING?

Blodet, som normalt består av 97 % vann, transporterer næringsstoffene til alle cellene i kroppen. Dersom blodet inneholder for lite vann får man et redusert blodvolum og redusert tilførsel av næringsstoffer og oksygen til cellene. Dette resulterer igjen i at cellene ikke klarer å produsere nødvendig energi for at organer og kroppen skal fungere optimalt.

I nyrene blir blodet filtrert og nesten alt (98-99 %) vannet blir tatt tilbake til kroppen. Nyrene er utformet slik at vann kan bli tatt tilbake til kroppen, reabsorbert, dersom det er nødvendig for å regulere andel vann i de ulike kroppsvæskene. Reabsorpsjon reguleres av flere faktorer styrt fra hypotalamus i hjernen. Det vannet som ikke blir reabsorbert samles i samlerørene i nyrene som urin. Indirekte påvirkes mengde urin som dannes av bl.a. sammensetning av næringsstoffer og innhold av salter i fôret, aktivitetsnivå og temperatur på omgivelsene. Når en hund ikke har hatt tilgang på vann over lengre tid vil urinen som skilles ut være mer konsentrert fordi mest mulig vann blir reabsorbert for å regulere vanninnholdet i kroppen til optimalt nivå.

HVA FØRER TIL ØKT URINUTSKILLELSE OG STØRRE VANNBEHOV?

Nedbryting av protein vil danne urea som skilles ut i urinen. Store mengder protein i fôret vil gi økt urinproduksjon og dermed føre til økt behov for opptak av vann. Tilsvarende vil gjelde for mye salt (NaCl) som må skilles ut sammen med urinen. Det er derfor viktig at fôr til aktive hunder ikke inneholder mer protein og salt enn det som trengs for å dekke behovet.

VANN FOR TEMPERATURREGULERING

Under aktivitet vil musklene i kroppene produsere opp til 20 ganger så mye varme som under hvile. Det er vist under sprint løp med Greyhound at kroppstemperaturen øker med en grad etter kort tids løping i omkring 60 km/t. For at kroppen skal fungere optimalt er det viktig at den overflødige varmen blir fjernet fra kroppen. Siden hunder ikke svetter kan de ikke kvitte seg med varme på den måten. Den mest effektive og eneste muligheten hunder har for å regulere kroppstemperaturen ned er ved å pese. Når kroppstemperaturen øker vil blodet strømme til slimhimmene i nesehulen, munnen og tunga der blodårene utvider seg for å få mer effektiv nedkjøling av blodet.

Vann er det stoffet med størst varmekapasitet og dermed best egnet for å lede varme bort fra kroppen. For at blodet effektivt skal bli nedkjølt er det viktig at blodvolumet er normalt slik at flyten av blod er konstant og nedkjølingen mest mulig effektiv.

2-6-vannbehov_1.jpgNår hunden peser fordamper vannet hovedsakelig fra de forstørrede slimhinnene i nesehulen. Slimhinnene holdes fuktige av vannet som kommer fra slimhinnenes ytterste cellelag og av vann fra kjertler i slimhinnene. Figur 1 viser at når varmen fra blodet diffunderer til kjøligere luft i nesehulen (vist ved blå piler) blir blodet kjølt ned, og blodet fortsetter gjennom kroppen og til hjertet. Luften som nå er varmet opp (lilla piler) pga varmen fra blodet blir hovedsakelig pustet ut gjennom munnen (rød piler).

Under sterkt varmestress vil hunden pese med åpen munn der blodsirkulasjonen i slimhinnene i munnhulen øker mye, tungens størrelse øker og blir hengende ut av munnen og spyttproduksjonen øker. Dette skjer for å få en ennå større andel blod ført ut mot omgivelsene og en mer effektiv nedkjøling.

VANNBEHOV OM VINTEREN

Kald luft om vinteren fører til en lav luftfuktighet som igjen fører til et økt vanntap sammenlignet med middels temperaturer og høyere luftfuktighet. Det økte tapet av vann fra kroppen til hunden skyldes at den tørre vinterlufta blir oppvarmet ved innpust og kan dermed binde mye vann som skilles ut ved utånding.

Under aktivitet vil den indre kroppstemperaturen øke og differansen mellom kroppstemperaturen og temperaturen på omgivelsene fører til en rask nedkjøling av blodet og den indre kroppstemperaturen. Dette avhenger som tidligere nevnt av at vanninnholdet i blodet er tilstrekkelig.

Snø er vann i tørr og kald tilstand. For at snø skal fungere som vannkilde om vinteren må den smelte. Dette er veldig energikrevende, og en liter snø tilsvarer bare 1dl vann. For å kjøle ned kroppen er det å spise snø en veldig effektiv metode, og det diskuteres om hunder i fysisk aktivitet om vinteren spiser snø for å kjøle seg ned eller om de gjør det for å fylle på kroppsvæskene.

TAP AV VANN

Tap av vann skjer kontinuerlig fra kroppen gjennom urin, avføring, respirasjon og spytt under pesing. I tillegg kan hunder miste noe vann gjennom huden, men da ikke i form av svette. En hund taper vann tilsvarende omtrent 1 % av kroppsvekten gjennom huden per dag. Trente hunder har et lavere vanntap gjennom huden enn utrente hunder og hunder som begynner å dra på årene.

3-6-Vannbehov_2.jpg

Grunnen til dette er ukjent, men trente individer har større evne til å utnytte fettsyrer som energikilde og dette kan ha sammenheng med strukturen på hudcellene som regulerer vanntap (figur 2). Trolig vil barbering av pelsen (med maskin) øke vanntapet gjennom huden fordi den mekaniske behandlingen fra maskinen på huden vil forstyrre strukturen på cellene i de ytterste hudlagene.

VANNTAP OG BEHOV I FORBINDELSE MED AKTIVITET

Aktivitet og trening over tid fører til et økt blodvolum og dermed større vannbehov. Hunder som blir trent etter lengre tid i ro vil dermed, etter en viss tid, få et betydelig økt vannbehov. Under aktivitet vil som nevnt musklene produsere varme som må skilles ut.

4-6-Vannbehov_3.jpg

Undersøkelser har vist at hunder som er i aktivitet i to timer per dag vil ha dobbelt så stort fordampning av vann som hunder som er i ro, mens det totale vanntapet er omtrent 14 ganger så stort, som illustert i figur 3.

Med konstant tilgang på vann under aktivitet vil hunder drikke varierende, men små mengder (4 – 100 ml). Dersom hunder ikke har tilgang til vann under aktivitet vil den drikke mer når vann blir tilgjengelig. Hos hunder som er i aktivitet over lengre tid uten tilgang på vann, kan få et fordoblet vanninntak etter avsluttet aktivitet.

Det er gjort undersøkelser som viser at dersom det går 5 – 30 minutter etter avsluttet aktivitet og at hunden ikke får tilgang på vann vil den ikke drikke med mindre den da har et vannunderskudd tilsvarende mer enn 0,5 % av kroppsvekten (1 dl for en 20 kg hund). Vannbehovet hos hund kan også bestemmes ut fra energibehovet og en regner med at hund trenger 1ml vann pr kcal eller 0,24 ml vann pr kJ.

METABOLSK VANN

Det er tre kilder til vann: drikkevann, vann i fôret og metabolsk vann. Metabolsk vann blir dannet når nærningsstoffene fett, karbohydrater og proteiner forbrennes i cellene. Forbrenning av et gram fett gir omtrent dobbelt så stor dannelse av metabolsk vann som forbrenning av et gram proteiner eller karbohydrat. En hund som spiser et fettrikt fôr har dermed en større produksjon av metabolsk vann og vil ikke nødvendigvis innta like store mengder vann ved å drikke som en hund som blir fôret med et mindre fettholdig fôr.

Fôr inneholder i tillegg til hovednæringsstoffer, mineraler og vitaminer også vann. Tørrfôr inneholder maksimalt 10 % vann, mens våtfôr kan ha et vanninnhold på 80 %. En fysisk aktiv hund som får et fôr med høyt vanninnhold og høyt fettinnhold vil derfor ha mindre behov for drikkevann enn hvis det gis et fôr med lavere vanninnhold og f.eks høyt proteininnhold.

NÅR SKAL MAN GI HUNDEN VANN?

Vann skal gis i forbindelse med måltider og alltid være tilgjengelig når hunden er i ro. Hunden bør ha fått i seg tilstrekkelig vann og fôr mange timer før den fysiske aktiviteten starter slik at fordøyelse og opptak av vann er avsluttet. Under fysisk aktivitet bør hunden få tilbud om vann regelmessig, minst hver time. Vann kan gis direkte eller blandet med fôr.

Kilder: 

Ahlstrøm, Ø., Skrede, A., Speakman, J., Redman, P., Vhile, S og Hove, K., 2006. Energy expenditure and water turnover in hunting dogs: a pilot study. J. Nutr. 136: 2063S-2065S. 

Cizek, L. J., 1959. Long-term observations on relationship between food and water ingestion in the dog. Am. J. Physiol. 197: 342-346. 

Dybos, M. N., 2007. Energimetabolisme og energibehov hos fysisk aktive hunder. Master oppgave, UMB 

James, K. M. og Lunn, K. F., 2007. Normal and abnormal water balance: hyponatremia and hypernatremia. Compendium- Vet.com. 

Kirsch, K., Hrynyschyn, K., v. Amelin, H., Röcker, L. og Wicke, H. J., 1977. Extracellular fluid volume and central circulation after long lasting exercise and dehydration in conscious dogs. Pflügers Arch. 136: 209-215. 

Mark Morris Institute, 2000. Small Animal Clinical Nutrition. Topeka, Kansas, USA. ISBN: 0-945837-05-4. 

McKeever, K.H., Schurg, W.A. og Convertino, V.A., 1985. Exercise training-induced hypervolemia in greyhounds: role of water intake and renal mechanisms. Am. J. Physiol. Regul. Integr. Comp. Physiol. 248: R422-R425. 

NRC, 2006. National Research Council. Nutrient Requirements of dogs and cats. National Academies Press, Washington D.C., USA. 

O’Connor, W.J., 1975. Drinking by dogs during and after running. J. Physiol. 250: 247-259. 

Purves, W.K., Sadava, D., Orians, G.H. og Heller, H.C., 2001. Life. The science of biology. 1044 sider. W.H. Freeman & Co., USA. ISBN: 0-7167-3873-2. 

Robinson, E.A. og Adolph, E.F., 1943. Pattern of normal water drinking in dogs. Am. J. Physiol. 139: 39-44. 

Sjaastad, Ø.V., Hove, K. og Sand, O., 2003. Physiology of domestic animals. 735 side. Scandinavian Veterinary Press. Oslo. ISBN: 82-91743-11-8.

Zentek, J., Kaufmann, D. og Pietrzak, T., 2002. Digestibility and effect on fecal quality of mixed diets with various hydrocolloid and water content in three breeds of dogs. J. Nutr. 132: 1679S-1681S.

2016-12-19T12:04:11+00:00 Av |Kategorier: Helse|